”Det er ikke en overdrivelse å si at dans endrer din identitet” - En intervjustudie av fire medlemmer i en danseklubb
Master thesis

View/ Open
Date
2019Metadata
Show full item recordCollections
- Institutt for kunstfag [313]
Abstract
Basert på egne erfaringer fra bacheloroppgave, skolegang og praksis som lærerstudent har jeg inntrykk av det er lite dans ute i skolen. Det som finnes av forskning på feltet, trekker også i denne retningen. Samtidig vitner medlemstall på kurs rundt om i landet, populærkultur og mediedekning om at dans er på dagsorden i 2019. Som medlem av danseklubb er jeg i tillegg hver uke omringet av mange unge voksne som aktivt driver på med ulike former for pardans. Dette har fått meg inn på spørsmål som: Hva er det dans gjør med disse menneskene, og har dette videre en overføringsverdi til danseundervisning i skolen? Problemstillingen jeg har jobbet ut i fra lyder: Hvordan kan man forstå læring og identitetsutvikling gjennom deltagelse i en danseklubb?
Ved å intervjue fire medlemmer i en danseklubb, har jeg fått innblikk i ulike typer prosesser hos danserne. Wengers teori om Community of practice ser på hvordan læring og identitetsutvikling finner sted i ulike sosiale arenaer kalt praksisfellesskap. Teorien har fungert som en overordnet innfallsvinkel i møte med det empiriske materialet. Prosessene informantene har vært gjennom kan knyttes til både læring og identitetsutvikling, som ifølge Wenger er uunngåelige prosesser i et praksisfellesskap. Videre har teori om eksistensielle erfaringer bidratt til å kaste lys på sterke opplevelser hos informantene.
Alle informantene hevder å ha utviklet dansetekniske egenskaper gjennom deltagelsen i klubben. Det som kanskje er mer interessant er at alle sier at dansingen har bidratt til å endre dem som personer. Flere utsagn kan også knyttes opp mot sterke opplevelser. De peker videre på flere årsaker til at de blir værende i klubben, og gir et mangesidet bilde på hvorfor de fortsetter å drive på med dans. Flere av informantenes utsagn peker i retning av at dansing kan se ut til å medføre flere positive effekter. Videre er det ikke utenkelig at dans vil kunne ha lignende typer påvirkning på elever i skolen. I den grad man kan snakke om en tendens i en kvalitativ studie som dette, bekrefter informantenes utsagn tendensen som finnes i eksisterende teori. Men det er behov for flere og mer nyanserte forskningsprosjekter på området for å kunne kartlegge omfang og betydning.
Description
Master i musikkpedagogikk Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett 15. Mai 2019