Vurderingens kompleksitet – praksisopplæring i barnehagelærerutdanningen

Abstract

Vurdering spiller en sentral rolle for studenters måloppnåelse i høyere utdanning. Vurdering relatert til praksisopplæring i lærerutdanningen er et komplekst problemområde som ikke er viet tilstrekkelig oppmerksomhet i forskningslitteraturen. Vurderingsformene synes å være motstridende, og det er identifisert flere problemområder i sammenheng med vurdering i praksisopplæringen. Vurderingen i praksisopplæringen i barnehagelærerutdanningen i Norge er et delt ansvar mellom praksislærer, styrer og profesjonsveileder. Gjennom kvalitative semistrukturerte livsverdensintervju av praksislærere, barnehagestyrere og profesjonsveiledere, undersøkes de tre aktørenes oppfattelse av, og opplevelse rundt, vurderingen i praksisopplæringen i barnehagelærerutdanningen ved en høgskole i Norge, for å konstruere nyansert data vedrørende aktørenes respektive aktivitetssystem. Cultural-Historical Activity Theory (CHAT) danner prosjektets teoretiske rammeverk, og hermeneutisk fenomenologisk tilnærming danner grunnlaget for analyse. Studien viste blant annet at praksislærerne utfører det største vurderingsarbeidet alene og tar ofte utgangspunkt i lokale tilpassete vurderingsgrunnlag på bakgrunn av problematikk knyttet til vurderingsskjemaet. Studien viste også at utvalget som representerer praksisfeltet er uenige i praksisopplæringens konstruksjonsvaliditet og at det er flere forhold som begrenser den summative vurderingen.