Små barns psykiske helse, livskvalitet og naturopplevelser i barnehagen

Abstract

Små barns psykiske helse, livskvalitet og naturopplevelser - Barnehagen som psykisk forebyggende og helsefremmende arena

Bakgrunn og problemstilling: I dag går det over 80% 1-3 åringer i barnehagen (SSB, 2018) og barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon ved å ivareta barns livsmestring og helse (Kunnskapsdepartementet, 2017). Forskning viser også at lett tilgang til natur og naturopplevelser er av betydning for psykisk helse og livskvalitet og kan forebygge psykiske problemer (Helse- og omsorgsdepartementet, 2017) Formålet med denne studien var å undersøke på hvilken måte små barns naturopplevelser kan sees i sammenheng med et psykisk helsefremmende arbeid i barnehagen, samt synliggjøre barnehagens viktige rolle som psykisk forebyggende og helsefremmende arena, og utvikle «ny» og oppdatert kunnskap om naturens innvirkning på små barns psykiske helse og livskvalitet.

Teoretisk rammeverk: Den teoretiske forankringen er tredelt og er knyttet til Mårtensson, Jensen, Söderström & Öhamns (2011) ulike forskningsperspektiv på naturkontaktens betydning for barns helse og miljøengasjement, Stephen R.Kellert (2002) modell som illustrer hvordan barns ulike typer naturopplevelser påvirker barnets kognitive, følelsesmessige og intellektuelle utvikling og Daniel Sterns (2003) teori om selvet.

Metode og datamateriell: Det er brukt en kvalitativ metode med en todelt metodologisk tilnærming knyttet til et fire ukers feltarbeid i en natur-og frilufts barnehage. Feltarbeidet bestod av observasjon av 1-3 åringer i naturen med personalet i barnehagen, og to fokusgruppeintervju med tilsammen 7 barnehagelærere. Dette dannet hovedmaterialet og grunnlaget for å analysere små barns naturopplevelser sett i sammenheng med et psykisk helsefremmede arbeid i barnehagen.

Resultater: Analysen og drøftingen av datamaterialet viser gjennom fire utledet kategorier at små barn har en direkte og utforskende tilnærming til naturen, og at personalet i barnehagen får en sentral rolle i barnets opplevelse, spesielt i måten de skal fremme barnets psykiske helse og livskvalitet på. Resultatene viser også at naturen gir rom for mestring og ro i hverdagen, og inviterer til sosialt felleskap og utvikling av sosiale ferdigheter, noe som er viktige faktorer i det psykisk helsefremmende arbeidet. Resultatene viser også at små barns direkte naturopplevelse i barnehagen omhandler et større spekter enn hva Kellert (2003) beskriver, og det ble derfor nødvendig å videre utvikle modellens hans for å kunne besvare på hvordan små barns naturopplevelser kan sees i sammenheng med et psykisk helsefremmende arbeid i barnehagen. I små barns direkte og utforskende tilnærming til naturen inngår en kroppslig naturopplevelse, indre naturopplevelse, miljøvilkårlig naturopplevelse, sosial naturopplevelse og pedagogisk naturopplevelse. Hver av disse opplevelsene har innvirkning på barnets mentale utvikling og læringsmåter, og kan påvirke barnet utvikling av en god psykiske helse og livskvalitet, helt ned i 1-3 årsalderen.

Konklusjon: Funnene i dette prosjektet viser hvordan barnehagen kan ta i bruk et nytt språk og verktøy for hvordan personalet bevisst kan bruke naturen i sitt psykisk helsefremmende arbeid, selv om ikke funnene gir grunnlag for å konkludere med at små barns naturopplevelser har psykisk helsefremmende effekt på de minste barna i barnehagen. Dersom politikerne ønsker å heve det psykisk helsefremmende arbeidet i barnehagen, kan det være hensiktsmessig å forske mer på dette området og finne flere helsetiltak i barnehagen som kan være med å forebygge og fremme den psykiske helsen hos små barn i barnehagen.