Elevers refleksjoner ved filmatisering av novelle

Abstract

Denne avhandlingen handler om elevers refleksjoner om adaptasjon og multimodalitet. Hensikten har vært å finne ut hvordan elevene velger, og hvordan de tenker, når de skal filmatisere en novelle. Problemstillingen er: Hvilke refleksjoner om multimodalitet og adaptasjon kan arbeid med filmatisering av skjønnlitterær tekst gi elever på 9. trinn?

Utgangspunktet er et filmprosjekt over åtte uker i en niendeklasse med 25 elever. For å besvare problemstillingen har jeg brukt kvalitative forskningsmetoder: Deltakende observasjon av elevene under filmatiseringsprosessen, og gruppeintervjuer etter avsluttet filmprosjekt. Ulike elevarbeid, først og fremst filmene deres, blir også brukt som data.

Denne oppgaven bygger på en forståelse av at multimodale tekster kommuniserer gjennom en kombinasjon av ulike typer tegn. Sosialsemiotikken og multimodal teori danner et viktig teoretisk grunnlag. For å forstå meningsskaping på tvers av medier er adaptasjonsforskning også et viktig teoretisk bakteppe. Resultatene viser at elevene utnytter mange muligheter som finnes innenfor filmmediet og bruker et rikt utvalg av filmatiske virkemidler. Elevene begrunner også valgene de tar og vurderer ulike elementer i filmene sine i lys av sine helhetlige mål med filmen. De tar i bruk en internasjonal filmkultur som inspirasjon og refererer til filmer og sjangrer de kjenner til.

Elevene tenker over tematikken som kommuniseres i egne filmer, og uttrykker tydelig hva de ønsker å formidle. Elevene er på vei til å utvikle et egnet multimodalt språk for å samtale om multimodale tekster. Selv om elevene viser kreative og gode løsninger gjennom filmene sine, klarer de ikke alltid å sette ord på hvordan de ulike tegnene i filmen kommuniser mening. Funnene mine indikerer at elevene reflekterer på et høyere nivå enn de klarer å uttrykke verbalt.

Med Kunnskapsløftet i 2006 ble det et krav om at elevene skulle produserer multimodale tekster. Et filmprosjekt som skisseres i denne studien kan være en nyttig innfallsvinkel til å arbeide med multimodale tekster og meningsskaping på tvers av medier i klasserommet. Samtidig viser denne studien at elevene trenger mer øvelse i å sette ord på meningsskaping på tvers av medier og trenger å videreutvikle et multimodalt begrepsapparat.