«Ungdom anmelder ungdomslitteratur – hva vektlegger de, og hva kan de lære?»

Abstract

Utgangspunktet for denne avhandlingen er Uprisen. Denne litteraturprisen kårer årlig den beste norske ungdomsboka, og engasjerer ca. 1000 ungdomsskoleelever hvert år. Her bestemmer ungdommene i alle ledd: 30 anmelderklasser anmelder bøker. De ulike meningene som kommer frem danner grunnlaget for hvilke fem bøker som nomineres av nominasjonsjuryen, og juryklassene kårer en vinner. Formålet med denne oppgaven har vært å undersøke hvilke kriterier for litterær kvalitet ungdomsskoleelevene som deltar i Uprisen bruker, og hva slags læringspotensial et slikt arbeid kan ha. Oppgaven bygger på 103 bokanmeldelser skrevet av deltakere mellom 2014-2018.

Metoden som er brukt er en innholdsanalyse av de ulike bokmeldingene. Dette er ungdommenes egne meninger om bøkene, og innholdet i disse kan gi svar på hvilke kriterier for kvalitet elevene bruker. Samtidig vil en innholdsanalyse kunne synliggjøre ulike læringspotensial som ligger i arbeidet. Teoretisk bygger oppgaven på innsikt fra ulike hold: For å synliggjøre ungdommenes kriterier, trekkes det inn teori om ungdomsleserens litterære preferanser. Hovedsakelig består teorien av ulike perspektiver på kriterier for litterær kvalitet. Teori om læringssynet literacy utgjør hovedrammen i analysen av læringspotensial.

Funnene viser at Uprisdeltakerne vektlegger kriteriene spenning, overraskelser, intensitet og troverdighet. I tillegg anses tilrettelegging av meningsdannelse som en viktig komponent for at en bok skal vurderes som god. Ved å delta i Uprisen viser funnene at elevene kan ta del i en danningsprosess. Når de vurderer bøkene kan de også få øvelse i kritisk lesing. Samtidig vil møtet med de ulike tekstene i Uprisen kunne skape både leseengasjement og leseerfaring. Studien viser at flere av kriteriene fra faglitteraturen kan passe når ungdomsskoleelever anmelder bøker, samtidig som at enkelte utelukkes. Læringsmulighetene i arbeidet synes å ha mange likheter, men også noen forskjeller fra hvordan tilrettelegging av literacylæring skjer i skolen. Studien kan være et bidrag i å synliggjøre ungdommers litterære preferanser, og hvordan arbeid med litteratur kan vekke engasjement og leselyst.