Fra viten til handling: Fotografiet og klimakrisen

Abstract

Vi befinner oss i en klimakrise. Vår livstil, og dårlige forvaltning av jordens ressurser, gjør at vi går en fremtid i møte som er preget av forverring, og hvor livsgrunnlaget for livet på jorden er truet. I essayets første del tegnes det opp et bilde av jordens tilstand i dag. Med utgangspunkt i klimaendringer, miljøet og den reduksjonen vi ser i jordens artsmangfold, stilles det spørsmål om vi har et moralsk ansvar for naturen, og hva vi kan gjøre, både på et kollektivt- og individuelt nivå, for å løse denne krisen. Selv om mange engasjerer seg i klima- og miljøkampen, så er fortsatt langt igjen før vi lever på en måte som er bærekraftig. Det mangler ikke på kunnskap om klima- og miljøproblemet, men kunnskap ser ikke ut til å være nok. Vi må også være villige til handle på bakgrunn av denne kunnskapen. Hvordan kan vi motiveres til handling? Kan erfaringer med naturen motivere oss? Hva med kunsten? Når vi skaper og betrakter kunst kobler vi oss på sansene, kroppen og tanken. Den kan hjelpe oss med å forstå noe, ikke bare på et intellektuelt nivå, men også emosjonelt og kroppslig. Dette ledet til spørsmålet om hvordan det å være i naturen, på samme tid som du skaper noe, kan gi andre muligheter for erfaringer, enn å være i naturen uten å skape noe. Dette dannet utgangspunktet for mitt prosjekt hvor jeg undersøkte om jeg gjennom å fotografere i naturen, og gjennom å betrakte fotografier kunne gjøre meg erfaringer som knyttet meg til den, slik at jeg også ble mer motivert til å ta vare på den. I essayets andre del, beskrives fotografiet som tegn og dets forhold til virkelighet, erfaring, erkjennelse og tid. Hovedvekten ligger på på fotografiet som erfaring, og hvordan den kan påvirke våre forestillinger om verden. Her diskuteres det hvordan det er mulig å forske på den kroppslige og sanselige erfaringen, som i sin kjerne er før-begrepslig. Svaret finnes innen art-based research, en metode der man forsker gjennom egen skapende praksis, for å beskrive det som ikke kan beskrives diskursivt. Det finnes også svar i fenomenologien; der verden erkjennes og strukturers av mennesket, og særlig i Maurice Merleau-Pontys kroppslige tilnærming, hvor vår viten om verden erfares og erkjennes gjennom kroppslige erfaringer og handlinger, og hvor skillet mellom subjekt og objekt er opphevet. I essayets tredje, og siste del, settes filosofien og teorien ut i virkeligheten og tingenes verden, og spørsmålene problematiseres gjennom praktisk arbeid med fotografi. Her undersøkes det hvordan det å være i naturen, både som skaper og betraker av fotografi, kan gi sanselige erfaringer som endrer tanken og følelsen overfor den. Gjennom det å være, det å skape og det å betrakte, undersøkte jeg hvordan det kan forme meg selv, og mitt syn på verden, etter de verdiene jeg setter høyt, men som jeg opplever at det er vanskelig å leve etter. Det å være i naturen og fotografere den, og det å betrakte naturen i form av fotografier, byr på ulike erfaringer knyttet til særskilte egenskaper ved det å fotografere, og egenskaper knyttet til det å betrakte fotografier. Gjennom rollen som både skaper og betrakter av fotografi, blir disse ulike erfaringene uløselig bundet til hverandre, hvilket danner utgangspunktet for nye perspektiver og forestillinger om virkeligheten.