dc.contributor.author | Børnes, Håvard | |
dc.date.accessioned | 2019-03-22T07:55:13Z | |
dc.date.available | 2019-03-22T07:55:13Z | |
dc.date.issued | 2018 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2591185 | |
dc.description | Master i undervisningsvitenskap med fordypning i matematikk Fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett | nb_NO |
dc.description.abstract | Skolematematikk blir høyt prioritert hos norske politikere. Samtidig oppleves matematikkfaget lite relevant for mange elever, og en nokså stor andel elever strever med svak motivasjon og manglende faglig mestring i matematikk. Skolematematikken kan derfor sies å ha en legitimitetsutfordring. Med dette som utgangspunkt, har jeg gjennomført en kritisk diskursanalyse med følgende problemstilling: Hvordan legitimeres norsk skolematematikk i tre offentlige dokumenter? De tre dokumentene som har blitt analysert er alle knyttet til regjeringens pågående realfagsstrategi «Tett på realfag». Gjennom fire
forskningsspørsmål har jeg søkt å få innblikk i 1) konteksten som dokumentene inngår i, 2) situasjonsbeskrivelse og løsningsforslag knyttet til skolematematikk i tekstene, 3) dominerende diskurs knyttet til skolematematikk i tekstene, og 4) relasjon mellom tekstene og maktstrukturer. Målet har vært at forskningsspørsmålene samlet har skullet gi meg innsikt i ulike aspekter ved måten skolematematikk legitimeres på i dokumentene. Skolematematikk kan ses som en potensiell hjelp både for individet og for samfunnet. I dokumentene framheves viktigheten av å styrke norske elevers matematikkompetanse, både for elevenes egen del og for at Norge skal evne å tilpasse seg et samfunn i rask endring. En nøkkel for å klare dette er «tett på»-prinsippet, som går ut på å følge elevenes faglige utvikling tett, bl.a. gjennom tidlig innsats, testing og læringstrykk, samt fokus på progresjon og dybdelæring. I tillegg framheves betydningen av økt lærerkompetanse.
Jeg argumenterer for at skolematematikk i disse dokumentene hovedsakelig legitimeres innenfor rammene av en målstyringsdiskurs. Her blir hjelpen i første rekke handlende om å sørge for at elevene følger en forhåndsbestemt progresjon for målbare faglige prestasjoner – som i praksis vil være mer eller mindre umulig for alle å følge. Gjennom å fremme målstyringsdiskursen vil tekstene, etter min vurdering, potensielt kunne bidra bl.a. til å innsnevre normen for det normale, redusere mange elevers matematikkfaglige selvbilde, innskrenke elevenes rom for å være utforskende, svekke vilkårene for å utvikle kritisk tenkning og neglisjere viktige aspekter ved elevenes følelsesliv. I lys av Foucault vil dette kunne forsterke maktstrukturer som omgir oss. Disse strukturene berører også elevers styring av egen atferd. I denne oppgaven tar jeg derfor til orde for å utfordre målstyringsdiskursen og skolematematikken som den legitimerer og promoterer. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | Høgskulen på Vestlandet/ Western Norway University of Applied Sciences | nb_NO |
dc.rights | Navngivelse 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no | * |
dc.title | Tett på skolematematikk En kritisk diskursanalyse av hvordan norsk skolematematikk legitimeres i tre offentlige dokumenter | nb_NO |
dc.title.alternative | Close to school mathematics A Critical Discourse Analysis of how Norwegian school mathematics is legitimated in three public documents | nb_NO |
dc.type | Master thesis | nb_NO |
dc.description.localcode | M120UND509 | nb_NO |