Tett på skolematematikk En kritisk diskursanalyse av hvordan norsk skolematematikk legitimeres i tre offentlige dokumenter

Abstract

Skolematematikk blir høyt prioritert hos norske politikere. Samtidig oppleves matematikkfaget lite relevant for mange elever, og en nokså stor andel elever strever med svak motivasjon og manglende faglig mestring i matematikk. Skolematematikken kan derfor sies å ha en legitimitetsutfordring. Med dette som utgangspunkt, har jeg gjennomført en kritisk diskursanalyse med følgende problemstilling: Hvordan legitimeres norsk skolematematikk i tre offentlige dokumenter? De tre dokumentene som har blitt analysert er alle knyttet til regjeringens pågående realfagsstrategi «Tett på realfag». Gjennom fire forskningsspørsmål har jeg søkt å få innblikk i 1) konteksten som dokumentene inngår i, 2) situasjonsbeskrivelse og løsningsforslag knyttet til skolematematikk i tekstene, 3) dominerende diskurs knyttet til skolematematikk i tekstene, og 4) relasjon mellom tekstene og maktstrukturer. Målet har vært at forskningsspørsmålene samlet har skullet gi meg innsikt i ulike aspekter ved måten skolematematikk legitimeres på i dokumentene. Skolematematikk kan ses som en potensiell hjelp både for individet og for samfunnet. I dokumentene framheves viktigheten av å styrke norske elevers matematikkompetanse, både for elevenes egen del og for at Norge skal evne å tilpasse seg et samfunn i rask endring. En nøkkel for å klare dette er «tett på»-prinsippet, som går ut på å følge elevenes faglige utvikling tett, bl.a. gjennom tidlig innsats, testing og læringstrykk, samt fokus på progresjon og dybdelæring. I tillegg framheves betydningen av økt lærerkompetanse. Jeg argumenterer for at skolematematikk i disse dokumentene hovedsakelig legitimeres innenfor rammene av en målstyringsdiskurs. Her blir hjelpen i første rekke handlende om å sørge for at elevene følger en forhåndsbestemt progresjon for målbare faglige prestasjoner – som i praksis vil være mer eller mindre umulig for alle å følge. Gjennom å fremme målstyringsdiskursen vil tekstene, etter min vurdering, potensielt kunne bidra bl.a. til å innsnevre normen for det normale, redusere mange elevers matematikkfaglige selvbilde, innskrenke elevenes rom for å være utforskende, svekke vilkårene for å utvikle kritisk tenkning og neglisjere viktige aspekter ved elevenes følelsesliv. I lys av Foucault vil dette kunne forsterke maktstrukturer som omgir oss. Disse strukturene berører også elevers styring av egen atferd. I denne oppgaven tar jeg derfor til orde for å utfordre målstyringsdiskursen og skolematematikken som den legitimerer og promoterer.