Digital bokpresentasjon: Et arbeid i lyset av gutter og lesemotivasjon

Abstract

I dette masterprosjektet har jeg undersøkt hvordan 7.trinns gutter opplever at arbeid med digitale bokpresentasjoner virker inn på deres motivasjon for å lese selvvalgte bøker. På hvilken måte kan digitale artefakter påvirke elevens leselyst? Det var med bakgrunn i svake skoleresultater blant gutter at jeg fikk interessen for å skrive denne oppgaven. Det har lenge vært et «gutteproblem» at lesemotivasjon har vært fraværende for store deler av guttekullene. Laber leseinteresse blant guttene kommer tydelig til uttrykk i slutten av barneskolen og begynnelsen av ungdomsskolen. Rett bok til rett elev har fått stor oppmerksomhet for å fenge gutter til å lese. Et stadig tilbakevendende spørsmål var om dette i seg selv var nok for at gutter skulle oppleve leseglede og lesemotivasjon. De svake skoleresultatene som dannet grunnlaget for min interesse til å skrive denne oppgaven, har i senere tid blitt stadig bedre for guttene sin del, men de er fremdeles langt under jentenes ferdighetsnivå. Tidligere forskning viser til sammenhenger mellom gode leseferdigheter og vellykket skolegang. Lesing har derfor fått en veldig sentral plass i opplæringen. Lesing fikk en sentral plass i Kunnskapsløftet ved å være en av fem grunnleggende ferdigheter, som skal gå igjen i alle fag. Mye kan også tyde på at lesingen får en sentral plass i den kommende revisjonen av Kunnskapsløftet. Behovet for å kunne lese godt er og blir en viktig faktor i utdanningsløpet. Jeg ville i denne oppgaven undersøke om det er mulig å skape en større lesemotivasjon ved å innføre bruk av digitale artefakter i leseopplæringen. Prosjektet er gjennomført med et kvalitativt forskningsdesign i fenomenologisk tradisjon. For å svare på problemstillingen har jeg gjennomført et fokusgruppeintervju, et oppfølgingsintervju med hver og en i gruppa, foretatt jevnlige observasjoner og innhentet en skriftlig sluttevaluering fra hver av forskningsdeltakerne. Alle forskningsdeltakerne var gutter og gikk i 7. trinn på samme skole. Det teoretiske grunnlaget for oppgaven er ulike typer motivasjonsteorier. I og med at samhandling er en viktig faktor i arbeidet med digitale bokpresentasjoner, har oppgaven også fått et sosiokulturelt perspektiv. Elevene fant flere måter å samhandle på, ikke minst gjennom flittig bruk av IKT. Datamaskin, mobiltelefon, kommunikasjonsapper og andre digitale verktøy gjorde det naturlig å trekke inn CSCL i forlengelsen av det sosiokulturelle perspektivet. Elevenes ulike bakgrunn og motivasjon for lesing gjorde det naturlig å trekke inn sosial/kulturell kapital som et teoretisk grunnlag i oppgaven. Studien viser at guttene opplevde det som motiverende å jobbe med digitale bokpresentasjoner. Forskningsdeltakerne beskriver at det ble et mindre skille mellom skolearbeid og fritid i arbeidet med prosjektet. Funnene viser også at det er individuelle forskjeller mellom hvordan deltakerne opplevde bokpresentasjonene som positiv faktor for økt leselyst. Guttene med høy måloppnåelse i lesing ønsket ikke at bokprosjektet skulle gå på bekostning av fremtidig avsatt tid til lesing. De andre forskningsdeltakerne var derimot veldig motivert for å jobbe mye med arbeidsmåten, gjerne hver gang de hadde lest en bok. Funn fra oppgaven viser at det ofte ble et skille mellom elever som ble oppfattet av læreren å ha høy måloppnåelse i leseferdigheter og de som fikk betegnelsen middels og lav måloppnåelse. Funnene indikerer også en sammenheng mellom foreldre som samtaler og legger til rette for lesing, høy måloppnåelse og en indre motivasjon for å lese. Arbeid med og funn fra oppgaven har ført til en lokal endringspraksis i forhold til lesing. Elevene på 5.–7. trinn har nå timeplanfestet lesekvart, og ukeplanene har fått 15 min lesing i lekse med tilhørende loggskjema. I tillegg har klassene fått beskjed o m å lage en digital bokpresentasjon på høsten og en analog eller digital bokpresentasjon på våren.