dc.description.abstract | I mitt masterarbeid har jeg undersøkt styrker, svakheter, muligheter og trusler i et samarbeid mellom lærere og musikere på en skole som deltar i innovasjonsprosjektet «Skole og konsert – fra formidling til dialog» (DiSko). DiSko ønsker å utvikle dialogbaserte skolekonserter og ønsker å svare på problemstillingen
Hvordan kan dialogorienterte konsertpraksiser utformes og utvikles på en slik måte at de lettere kan integreres meningsfullt og profesjonelt i skolers daglige virksomhet, og hvordan kan skoler legge til rette for at en slik integrering kan finne sted i arbeid med læring og dannelse? (Holdhus & Espeland, 2016, p. 3)
Prosjektet har som mål at partnerskapet mellom kunst- og skolesiden kan skape eierskap hos alle involverte. Prosjektet stiller seg derfor kritisk til at skolekonserter er preget av å være verkorienterte.
Til min oppgave søker jeg å svare på problemstillingen: Hvordan opplever en deltakende observatør styrker, svakheter, muligheter og trusler i et samarbeid mellom musikere og lærere i et innovasjonsprosjekt på en skole? I løpet av høsten 2017 har jeg vært deltakende observatør på en skole på Vestlandet, hvor jeg også har sett på meg selv som en musiker i prosjektet. Gjennom kvalitativ metode har jeg innhentet mitt datamateriale gjennom observasjon og intervju. Datamaterialet har blitt delt inn i kategorier som har blitt analysert gjennom en SWOT-analyse, hvor jeg har sett på styrker, svakheter, muligheter og trusler. Kategoriene jeg har analysert er
• Relasjon
• Rolle
• Ressurs
• Prosess
Det teoretiske rammeverket i denne studien baserer seg på et hermeneutisk vitenskapsperspektiv, og teorier om profesjonelt arbeid i grensesoner og tidligere forskning på feltet. Jeg har primært anvendt Ruth Jensen (2018) og hennes «Profesjonelt arbeid i grensesoner – Skoleforbedring på tvers av virksomheter», hvor hun er inspirert av Yrjö Engeström (1987; 2001), Sanne F. Akkerman og Arthur Bakker (2011).
I korte trekk viser hovedfunnene fra SWOT-analysen at det var; uklare rolleforståelser mellom lærerne og musikerne, mangel på ressurser innenfor skolen, lærere som misforstod deres oppgave i prosjektet og musikere som tok for mye av ansvaret med tanke på undervisning og planlegging.
Jeg har tro på at denne studien kan gi et interessant bidrag til DiSko-prosjektet for å finne bedre løsninger på hvordan aktørene kan samarbeide og planlegge med hverandre gjennom prosessen. Prosjektet kan også være relevant for andre musikere og lærere som enten deltar i DiSko-prosjektet, eller lignende prosjekter. | nb_NO |