Flerspråklige barns deltagelse i matematiske aktiviteter.

Abstract

Flerspråklige barns deltagelse i matematiske aktiviteter Bakgrunn og problemstilling: Den nordiske barnehagetradisjonen har de siste årene vært under økende press fra skoleklardiskursen. OECD sin satsing på matematikk og språk har ført til en satsing på matematikk og realfag helt ned i barnehagen der flerspråklige barn som gruppe er fremhevet som et viktig mål å nå frem til. Dette utledet problemstillingene hvordan deltar flerspråklige barn i matematiske aktiviteter ledet av barn og personale? Og hvilke ressurser bruker barna i deltagelse i aktivitetene? Teoretisk perspektiv: Rammen for å belyse problemstillingene er todelt. Matematiske aktiviteter kobles til Bishop (1988) og ved hjelp av Hedegaard (2012) sin modell for å analysere barns motiver utledes det kategorier for ressurser barn bruker for å komme inn i og opprettholde deltagelse i matematiske aktiviteter. Metode og datamateriell: Det er brukt en etnografiinspirert metode og det er gjennomført et seks ukers feltarbeid i en informantbarnehage. I feltarbeidet er det gjort videoobservasjoner som danner hovedmaterialet og grunnlaget for å analysere barnas deltagelse som operasjonaliseres gjennom E. Johansson (2003) og Nome (2017). Resultater: Analysen viser at mens situasjoner ledet av barna inneholder mange matematiske aktiviteter og barna er svært deltagende, har situasjoner ledet av personalet strammere rammer og barna er mindre deltagende. Det er særlig de barna som bruker lite norsk verbalspråk som er lite deltagende i aktiviteter ledet av personalet. Det er utledet fire kategorier for ressurser barna bruker for å komme inn i, og for å opprettholde, deltagelse i matematiske aktiviteter; evne til å tolke andres innspill som forslag til handling, forstå hva andre trenger for å delta, forhandle om innpass og bruke artefakter som ressurs. Konklusjon: Funnene i dette prosjektet viser at mer systematisk satsing på matematikk i barnehagen ikke nødvendigvis fører vil at barna deltar i flere matematiske aktiviteter, og dette er særlig gjeldene for barns som bruker lite norsk verbalspråk. Dersom politikere ønsker å heve den matematiske kompetansen til de flerspråklige barna kan det virke som om det er mer hensiktsmessig å finne måter personalet kan støtte barns egen utforsking og lek fremfor å satse på strukturerte aktiviteter ledet av personalet.