Selvregulert læring -hvilke kvaliteter kan identifiseres ved en prosessorientert prøve i matematikk på ungdomsskoletrinnet

Abstract

Selvregulert læring blir fremhevet i Fremtidens skole – Fornyelse av fag og kompetanser som en viktig kompetanse for å gjøre elevene mer engasjert i læreprosessen, fremme dybdelæring, gi bedre arbeidsvaner, bidra til å øke motivasjonen til å lære på skolen og i andre sammenhenger, og til å utvikle kritisk tenkning (Ludvigsen, 2015). Tema for denne studien har vært selvregulert læring i faget matematikk. Formålet med forskningsprosjektet har vært å undersøke hvordan en prosessorientert prøve i matematikk virker inn på både person og miljø, om personen eller miljøet ble påvirket som et resultat av prøveformen, og vil den eventuelle forandringen påvirke elevers atferd for å selvregulere egen læring. Studiens teoretiske rammeverk tar utgangspunkt i en sosialkognitiv læringsteori der Bandura er sentral. Jeg har tatt utgangspunkt i de tre fasene av selvregulert læring; planleggingsfasen, handlingsfasen og selvrefleksjonsfasen. Grunnet forskningsprosjektets problemstilling ble en kvalitativ metodisk tilnærming valgt der observasjon og kvalitativt forskningsintervju er metodene. Deltakere har vært elever og lærere fra en ungdomsskole, der det er gjennomført observasjoner av elever når de arbeider med en prosessorientert prøve. Observasjonene har dannet utgangspunkt for gjennomføring av kvalitative fokusgruppeintervju med elever og lærere. Til sammen utgjør dette mitt empiriske materiale som er analysert og drøftet i et sosialkognitivt læringsperspektiv. Hovedfunn fra min studie av denne prosessorienterte prøven viser at prøveformen motiverer gjennom å virke positivt på elevenes mestringsforventning, elever med lav mestringsforventning har vanskeligere for å velge adekvate strategier som gir effektiv læring og at å endre elevers atferd krever endring av læringsmiljøet.