Hvilke meninger og opplevelser har fem lærere angående struktur, regler og rutiner på ungdomsskolen?

Abstract

De siste årene har det vært et økt fokus på klasseledelse i skolen, og det foreligger mye teori og forskning om temaet. Samtidig peker forskere på at det mangler beskrivelser fra praksis som kan være med å skape et bilde av hvordan lærere konkret praktiserer klasseledelse. I denne oppgaven er temaet struktur, regler og rutiner studert som del av klasseledelse. Formålet er å utforske og beskrive fem ungdomsskolelæreres meninger og opplevelser angående temaet. På bakgrunn av dette er problemstillingen: «Hvilke meninger og opplevelser har fem lærere angående struktur, regler og rutiner på ungdomsskolen?». I søken etter å besvare problemstillingen er det utarbeidet fire forskningsspørsmål: Hvilken forståelse har lærerne av begrepene struktur, regler og rutiner? Hvordan opplever lærerne arbeidet med struktur, regler og rutiner? Hvilke utfordringer opplever lærerne i sammenheng med struktur, regler og rutiner? Hva mener lærerne at struktur, regler og rutiner kan bety for elevenes læring? I studien benyttes Roland (1998) sin teori om elevkollektivet, samt ledelsesteori som kan vise hvordan arbeid med struktur, regler og rutiner kan påvirke elevene og læreren. Det benyttes i tillegg teori og forskning innenfor klasseledelse som viser til generelle retningslinjer og prinsipper for praksis i sammenheng med struktur, regler og rutiner. Samt, læringsteorier innenfor et konstruktivistisk læringsperspektiv. Oppgaven har en kvalitativ tilnærming, og for å samle inn datamateriale er det brukt intervju og observasjon av fem lærere som jobber på ungdomsskolen.Funnene i studien viser at de fem lærerne delvis har ulike meninger og opplevelser om struktur, regler og rutiner. Samt, at det kan trekkes sammenhenger mellom lærernes meninger og opplevelser angående forståelse av begrepene, selve arbeidet, utfordringer og betydninger for elevenes læring. Det kan også se ut som at lærernes meninger og opplevelser ikke nødvendigvis kan si hvordan struktur, regler og rutiner realiseres i praksis. I diskusjonen vises det til at arbeid med struktur, regler og rutiner muligens kan fungere forebyggende mot dannelse av uhensiktsmessige strukturer i undervisningen. I tilfellet med de fem lærerne ser det derimot ikke ut som at det er noen garantier for at arbeidet vil gi ønsket effekt. I tillegg peker lærernes meninger på at læring er noe vi gjør til enhver tid. Struktur, regler og rutiner ser dermed ut til å ha en verdi i form av seg selv i sammenheng med elevenes læring.