Konstruksjoner og avvisninger av sammenhenger mellom reformasjonen og demokrati i diskursen under 500-årsjubileet for reformasjonen

Abstract

I 2017 ble 500-årsjubileet for reformasjonen markert i store deler av verden. Også i Norge ble Martin Luther og reformasjonen satt på dagsorden. I løpet av hele året ble det holdt arrangementer, det ble utgitt bøker, og ikke minst ble Luther og reformasjonen objekt for offentlig diskurs. Artiklene fra den offentlige diskursen har ofte til felles at de undersøker historiske sammenhenger mellom reformasjonen og dagens samfunn. Blant flere sammenhenger er demokrati hyppig omtalt. På grunn av demokratiets kontinuerlige aktualitet og tvetydige definisjon, har jeg valgt å avgrense oppgaven til å handle om sammenhengen mellom reformasjonen og demokratiet. Dette er altså en studie av sammenhenger som blir skapt eller avvist mellom reformasjonen og demokratiet, i 85 avisartikler fra den offentlige diskursen i jubileumsåret, og de historiske forklaringene som ligger til grunn. Problemstillingen lyder: «Hvordan blir sammenhenger mellom reformasjonen og demokrati konstruert eller avvist?». Den har tre påfølgende forskningsspørsmål: «Hvilke forklaringer kommer til uttrykk i konstruksjonene av sammenhenger mellom reformasjonen og demokratiet?»; «Hvilke forklaringer kommer til uttrykk i avvisningen av sammenhenger mellom reformasjonen og demokratiet?»; «Hvordan fungerer oppbyggingen av de historiske forklaringene?». I studien har jeg altså undersøkt eksempler på etablerte og avviste sammenhenger mellom reformasjonen og demokratiet, og jeg har dypdykket i den narrative oppbyggingen av sammenhenger i de historiske forklaringene