«Jeg skjønner ikke helt, kan vi ikke bare gjøre matte?» En studie av elevers arbeid med problem posing

Abstract

Hvis du spør en elev hva man gjør i matematikkfaget, er det en god sjanse for at eleven svarer at der løser man oppgaver. Læreplanen sier at formålet med faget er mye bredere enn som så: elver skal løse oppgaver, bruke situasjoner fra virkeligheten til å stille spørsmål, forsøke å besvare disse, og være kritiske til løsningene de finner. Det er lite som tyder på at elevene får mulighet til dette i praksis. Denne oppgaven undersøker elevers arbeid med å lage egne matematikkoppgaver – såkalt problem posing. Forskningsspørsmålene som vil besvares er: 1) Hva kjennetegner oppgavene elevene lager når de arbeider med problem posing? 2) Hva fokuserer elevene på når de arbeider med å lage oppgaver, og hvilke utfordringer møter de? For å besvare disse spørsmålene har en gruppe elever på niende trinn blitt observert og filmet mens de laget egne matematikkoppgaver ut ifra lokale vær-data. Oppgavene de laget ble samlet inn og kodet etter antall steg og hvilken løsningsmetode som kreves for løse dem. Elevenes samtaler ble analysert for å undersøke hva de fokuserer på i sine samtaler, samt hvilke utfordringer de uttaler at de møter. Det ble også søkt etter uttalelser som kunne illustrere ulike kvaliteter ved problem posing, deriblant problem posing som et vindu til elevenes kunnskap, som undersøkende aktivitet og som middel for viste ut skiller mellom klasserom og virkelighet. Funnene i studien viser at elevene klarer å lage oppgaver, og de fleste oppgavene er meningsfylte oppgaver som er mulige å løse matematisk. Likevel er oppgavene kjennetegnet av å være nokså like, at de krever få steg å løse og at de i liten grad er komplekse. Elevenes samtaler er preget av utfordringene de møter, og peker på at de har vanskeligheter med å gjøre om idéene og kunnskapen sin til gode oppgaver. En del av oppgavene som blir foreslått er lite meningsfylte oppgaver, noe som vitner om at noen elever ikke har ferdighetene som kreves for å kunne skille mellom gode og mindre gode matematikkoppgaver. Både samtalene og oppgavene illustrerer hvordan problem posing fungerer godt som undersøkende aktivitet og som et vindu inn til elevenes forståelse. Studien belyser hvordan implementering av problem posing i undervisningen er med å styrke elevenes matematiske forståelse, gir mulighet for rik matematisk utvikling.