Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorWathne, Torjus
dc.date.accessioned2018-10-22T09:15:14Z
dc.date.available2018-10-22T09:15:14Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2568940
dc.descriptionMasteroppgave i samfunnsfagdidaktikknb_NO
dc.description.abstractI denne masteroppgaven har jeg gjennomført en historiografisk analyse av hvordan fortellingen om Harald Hårfagre og rikssamlingen har endret seg fra 1938 til i dag, og hvordan denne fortellingen formidles i norske lærebøker for grunn- og videregående skole. Dette gjorde jeg ved å analysere norsk-islandske tekster fra høymiddelalderen, fire oversiktsverk om Norges historie utgitt mellom 1938 og 2011, og de tre største norske forlagenes lærebøker beregnet for mellomtrinnet og videregående skole. I analysen av kildematerialet var hovedfokuset rettet mot å identifisere tekstenes hovedfortelling, og hvilke eventuelle sidefortellinger, aktører, objekt og plott denne bestod av. Dette ble gjort for å kartlegge ulikheter og utvikling ved de forskjellige tekstenes fortellinger. Etter analysen av en teksts fortelling ble det slått fast om denne lå tett på den gamle grunnfortellingen, hovedsakelig etablert av Snorres Heimskringla, eller om de fulgte Claus Krags banebrytende synspunkter på temaet fra 1990. Analysen viser at det eldste oversiktsverket følger Snorre tett. Her er det ikke store ulikheter å peke på. I 1990 brøt Krag med Snorres grunnfortelling, og presenterte teorier som la grunnlag for en helt ny retning innen fortellingen om Harald Hårfagre og rikssamlingen. Dette fikk til en viss grad gjennomslag i det første oversiktsverket utgitt etter Krag, og i siste oversiktsverk, fra 2011, er Snorres grunnfortelling ikke lenger å spore. Analysen viser også at det er en tydelig variasjon i lærebøkenes fortellinger, og om de støtter seg på den gamle grunnfortellingen eller nyere teorier. Bøkene beregnet for mellomtrinnet varierer mest. Der finner man en bok med en direkte gjenfortelling av den gamle grunnfortellingen, en som tar helt avstand fra denne, og en som befinner seg midt i mellom. På videregående skole er det mindre variasjon. Der er alle tre bøkene relativt tett på nyere forskning, men samtidig er det fortsatt spor av den gamle grunnfortellingen i noen av verkene. Ved å se på utviklingen i fremstillingen av fortellingen om Harald Hårfagre og rikssamlingen i historiske oversiktsverk og undervisningslitteratur denne analysen har kartlagt, kommer det frem at Krag med sin artikkel i 1990 etablerte en ny grunnfortelling om Harald Hårfagre og rikssamlingen. Denne har fått gjennomslag blant hans fagfeller, og til en viss grad i undervisningslitteraturen for grunn- og videregående skolenb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherHøgskulen på Vestlandetnb_NO
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.title"Av hans ætt er alle Norges konger kommet": Fortellinger om Harald Hårfagre - en analyse av historiske oversiktsverk og lærebøkernb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.description.localcodeMSAM613nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal