Deltakelse: En kvalitativ studie av hvordan samfunnsfaget kan bidra til intregrering av minoritetsspråklige, sett gjennom samfunnsfaglæreres betraktninger

Abstract

Integrering fremstår som en sentral politisk målsetting i det norske flerkulturelle samfunnet, gjennom deltakelse i både sivilsamfunn og arbeidsliv, hvor skolen regnes som en av samfunnets viktigste integreringsarenaer. Kunnskapsløftet (LK06) beskriver at samfunnsfaget skal stimulere til deltakelse i et demokratisk, flerkulturelt samfunn. Samfunnsfaget utgjør slik et aktuelt skolefag for å bidra til integrering. Integreringsbegrepet fremstår imidlertid som et komplekst begrepet, som også studiens teoretiske rammeverk gjør rede for. Døving (2009) fremhever at hvordan man forstår integreringsbegrepet kan ha stor innvirkning på hvordan man jobber med integrering. Gjennom kvalitative intervju med samfunnsfaglærere i ungdomsskolen, har denne studien søkt i å gi innsikt i hvordan samfunnsfaglærere forstår integreringsbegrepet og hvordan de anser samfunnsfaget som integreringsfremmende. Sivilsamfunnet utgjør en viktig rolle for integrering i Norge, og det er derfor også interessant å undersøke hvordan lærerne anser skolens rolle for å legge til rette for deltakelse i sivilsamfunnet. Gjennom studien viser lærerne en samlet forståelse av å vektlegge ulike former for samfunnsdeltakelse ved integreringsbegrepet. Deltakelse i arbeidslivet fremheves som en målsetting. Samtidig vektlegges betydningen av sosial samfunnsdeltakelse for dannelse av sosiale relasjoner og potensial for kulturelle læringsprosesser gjennom sosial interaksjon. Lærerne uttrykker at den enkelte skal kunne bevare og videreutvikle egen bakgrunn og kultur, og samtidig respektere og tilegne seg samfunnets grunnleggende verdier, normer og regler som muliggjør deltakelse og samhandling mellom mennesker. Samfunnsfaget beskrives som integreringsfremmende ved at man gjennom kulturelle læringsprosesser av kunnskap, ferdigheter, holdninger og verdier muliggjør aktiv demokratisk samfunnsdeltakelse. Videre utgjør læringsprosessene et grunnlag for samhandling mellom mennesker og ulike kulturer, og legger til rette for tilhørighet og fellesskapsfølelse i et samfunn bestående av et mangfold av kulturer. Faget fremstår derfor integreringsfremmende ved at både minoritets- og majoritetsspråklige tilegner seg holdninger, verdier og kompetanser som muliggjør integrering i samfunnet. Informantene uttrykker hovedsakelig at skolen ikke har et ansvar for å legge til rette for deltakelse i sivilsamfunnet. Deres betraktninger bidrar imidlertid til å belyse en mulig sammenheng mellom deltakelse i sivilsamfunnet og økt læringsutbytte i skolen, gjennom utvikling av språkferdigheter og sosiale relasjoner, som styrker samfunnsfagets integreringsfremmende funksjon