Rommets betydning: Erfaringer lærere i sykepleierutdanningen har med rommets betydning i simuleringssituasjoner, der studenter har fokus på pasienter i livets sluttfase

Abstract

Bakgrunn: Studenter som er i sykepleierutdanningen uttaler at de gruer seg for å møte pasienter som er i livets siste fase. De har behov for å få erfaring før de skal ut i praksis, og simulering er en undervisningsmetode som kan gi denne erfaringen. Fokus er rettet mot læreres erfaring med rommet i simulering. Studien er basert på et omsorgsvitenskapelig perspektiv. Hensikt: Målet med studien er å belyse hvordan lærernes erfaringer med rommets betydning gjennom simulering kan hjelpe studentene til å bli bedre forberedt til møtet med den døende pasienten. Metode: Studien har et kvalitativt design med en hermeneutisk tilnærming. Den er basert på to fokusgruppeintervju med de samme deltakerne. Data ble analysert ved bruk av kvalitativ innholdsanalyse. Funn: I funnene kom det fram to hovedtema og seks subtema: 1. Rammer som skaper trygge og gode rom for student og pasient  Lærerens rolle – den som styrer og tilrettelegger for læring  Å redusere distansen mellom lærer, student og pasient  Overføringsverdi mellom simuleringsrom og praksis 2. Økt bevissthet gjennom refleksjon.  Samtalens betydning som ledd i refleksjon  Å ha gode rollemodeller som kan synliggjøre gode pasientmøter  Å være lydhør og tilstede i rommet Oppsummering/konklusjon: Rommets ulike dimensjoner kan være utfordrende å synliggjøre. Lærere erfarer at en gjennom simulering med gode pasientcase og påfølgende debriefing og refleksjon kan synliggjøre noe av rommets ulike dimensjoner. Dette kan gjøre studentene bedre forberedt til å møte og gi omsorg til pasienter i livets siste fase. Nøkkelord: Rom, romslighet, mellomrom, miljø, atmosfære, livsrom, simuleringsrom, trygghet, verdighet, tilstedeværelse