Kropp i kroppsøving – En fenomenologisk-hermeneutisk studie som omhandler hvordan et utvalg kroppsøvingslærere i ungdomsskolen forstår og arbeider med kropp i kroppsøving.

Abstract

Tema i denne masteroppgaven er kropp i kroppsøving. Nærmere bestemt hvordan seks kroppsøvingslærere i ungdomsskolen forstår og arbeider med kropp i kroppsøving. Det er lærernes refleksjoner, tanker og erfaringer rundt oppgavens tema som danner grunnlaget for oppgavens resultat. Forskning tilsier at kroppsøvingsfaget ofte praktiseres med fokus på idrettslige aktiviteter og at elevene skal være i mest mulig aktivitet (Kirk, 2010; Annerstedt, 2008). Dette fører til at elevenes kropper ofte blir gjenstand som objekter, der det er lett å glemme at elevens kropper primært er subjektive og levde elevkropper. I tillegg viser forskning at mange elever mistrives i faget og velger å droppe ut (Sæle, 2017). Det blir fra ulike hold satt spørsmålstegn ved hva kroppsøvingsfagets kjerneverdi skal være i fremtidens skole, og det diskuteres hva elevene egentlig skal lære i faget. Sæle mener det er viktig at vi nå for alvor tar for oss hva vi faktisk ønsker med kroppsøving inn i fremtidens skole. Mine erfaringer med hvordan kroppsøvingsfaget blir praktisert, stemmer overens med beskrivelsen ovenfor, både som elev og gjennom praksis i utdanningsforløp. På bakgrunn av dette mener jeg at elevenes kropper i mange tilfeller blir tatt lite hensyn til i praktiseringen av faget. Det er først og fremst dette som har gjort meg nysgjerrig på å undersøke kropp i kroppsøving nærmere i min masteroppgave, og bidratt med å danne problemstillingen: Hvordan forstår og arbeider et utvalg kroppsøvingslærere i ungdomsskolen med kropp i kroppsøving? En kvalitativ metode med semi-strukturerte intervju er benyttet for å innhente datamaterialet. Jeg har tatt utgangspunkt i kroppsøvingslærernes levde verden, og en fenomenologisk-hermeneutisk forankring har blitt benyttet i analyse og fortolkningsprosessen. Resultatene i denne masteroppgaven indikerer at det kan være vanskelig å danne et bestemt språk om kroppen, og at lærernes forståelse av kropp i kroppsøving er preget av det. Det ble gitt uttrykk for et ønske om å legge til rette for elevenes subjektive kropper i kroppsøving, men at dette møtte motstand fra andre kroppsøvingslærere som fortsatt står i «gammel tradisjon», med fokus på høy aktivitet og idrettslige ferdigheter. Den formelle dialogen om kropp ble gjennomgående lite inkludert blant lærerne, og det kan tyde på at kropp er et tema som ble tatt for gitt, samt et tema det finnes for lite kunnskap om. Resultatene indikerer at det fortsatt er en lang vei igjen å gå med tanke på hvordan elevenes kropper forstås og arbeides med. Allikevel gir lærerne uttrykk for at slik man tidligere praktiserte kroppsøvingsfaget, er en «tradisjon» som er i ferd med å snu.