Opplæring for alle: En studie av skoletilbud for unge med psykiske vansker

Abstract

Formålet med studien er å undersøke og lære mer om hvilke faktorer som kan være viktige for å utvikle et kvalitativt godt skoletilbud for unge med psykiske vansker i videregående opplæring. 15-20 % av ungdomsgruppen sliter med psykiske plager/vansker, og tall viser at mellom hver fjerde og femte elev som slutter i videregående opplæring hadde en psykisk sykdom eller psykososiale problemer. Studiet har en kvalitativ tilnærming. Jeg har intervjuet en leder og en lærer ved tre skoler spesielt tilrettelagt for unge med psykiske vansker. Med utgangspunkt i kvalitetsdiskursen innen grunnopplæringen, stilles det spørsmål om hvordan opplæringens ytre rammer og indre prosesser kan bidra til økt læring og fullføring. Empirien drøftes i lys av Bolman og Deal sine perspektiver på organisasjoner og Dalin sin modell over skolen som organisasjon. Hovedfunnet i mine caseundersøkelser peker i retning av at et sterkt individfokus gjennom stor grad av individuell tilrettelegging og stor grad av fokus på relasjonen lærer-elev gjennom strukturelt og prosessuelt arbeid med kvalitet, kan føre til økt gjennomføring for den enkelte elev. De fysiske rammene vurderes som viktige. Tiltak som små lokaler, små rom, grupper med få elever og skjermet tilkomst benyttes for å trygge opplæringssituasjonene for elevene. Skolene prioriterer i tillegg en omfattende grad av tilrettelegging av fagtilbudet, undervisning og vurdering for den enkelte. I denne sammenhengen løftes relasjon mellom lærer og elev som særlig viktig. Funnene peker i retning av at både strukturkvalitet og prosesskvalitet må sees i en sammenheng, og at kvaliteten på samspillet mellom dimensjonene er særlig viktig for elevens mulighet for læring og fullføring.