Hvordan opplever jenter i 10.klasse, med utgangspunkt i Antonovskys teori «Opplevelse av Sammenheng», kroppsideal, selvfølelse og innhold i kroppsøvingsfaget?

Abstract

Barn og unge tilbringer mye av livet sitt på skolen. Skolemiljøet, læring og relasjoner mellom lærere og elever er avgjørende for ungdoms utviklingsprosess og deres psykiske helse (Bronfenbrenner & Morris, 1998; Pianta, Hamre & Stuhlman, 2003). Ungdom opplever skolen som prestasjonsorientert (Skaalvik, 2011), og det viser seg at både prestasjonspress og utseendepresset er økende fra ungdomsskolen til videregående skole, og at jenter lar seg påvirke i større grad enn gutter (Skaalvik & Federici, 2015). Med bakgrunn i forskningsresultater som viser til en forverring av ungdoms psykiske helse, har vi de senere årene sett en økende bekymring for helseplager blant barn og unge (Sletten & Bakken, 2016).

Kroppsøvingsfaget har lenge vært legitimert i den norske skolen ut fra dets potensiale å lære elevene om hvordan utvikle god helse, men elevenes opplevelse av helse er avhengig av lærernes forståelse av helsebegrepet. Det viser seg at helserelatert trening i kroppsøving domineres av en vekt på form og idrettsprestasjoner (Green, 2010; Harris, 2005), og treningen blir i så måte brukt som et middel til å øke formen, fremfor trening som et hjelpemiddel for å fremme god helse.

Denne oppgavens tema er helse i kroppsøving og i den sammenheng har jeg ønsket å finne ut hvorvidt en salutogen tilnærming til jenters opplevelser i faget, kan bidra til å øke forståelsen av deres opplevelse av kroppsideal, selvfølelse og innhold i kroppsøving.

For å innhente nok informasjon til å kunne belyse problemstillingen har det blitt benyttet kvalitativt metode og semistrukturert dybdeintervju som metoderedskap. Studien retter seg mot jenter i 10. klasse og Antovovskys teori Opplevelse av Sammenheng(OAS) er benyttet som analyseverktøy.

Det er funn som viser at en salutogen tilnærming og teorien Opplevelse av Sammenheng, kan bidra til en dypere forståelse av jentenes opplevelser knyttet til faktorene kroppsideal, selvfølelse og innhold i kroppsøvingsfaget. Denne forståelsen gir innsikt i jentenes opplevelser av uhåndterbare situasjoner og bidrar til å identifisere mestringsressurser som jentene mener kan styrke deres håndtering av utfordrende situasjoner.

Ut ifra studiens funn, sett i lys av relevant teori og tidligere forskning, kan det se ut som at en salutogen tilnærming til jenters opplevelser knyttet til faktorene kroppsideal, selvfølelse og innhold i kroppsøving, i lys av OAS, kan bidra til en bredere forståelse av helse i kroppsøvingsfaget.