Relasjonsbygging mellom lærer og elever i Facebook: Perspektiver fra kontaktlærere i ungdomsskolen

Abstract

Formålet med denne studien er å få innsikt i hvordan kontaktlærere på ungdomsskolenivå i Norge bruker det sosiale mediet Facebook som et verktøy for relasjonsbygging. Den tar utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvordan opplever en gruppe kontaktlærere på ungdomsskolen bruken av Facebook som en støtte for relasjonsbygging i form av klasseledelse og sosial støtte til enkeltelever? Bakgrunnen for studien springer fra det faktum at det per dags dato eksisteres få felles retningslinjer til hvordan sosiale medier kan og bør bruker til å styrke relasjonsarbeid mellom lærere og elever, selv om sosiale medier i dag er en dominerende kommunikasjonsform blant barn og unge. Det eksisterer en del forskning tilknyttet bruk av sosiale medier i skolesammenheng, men disse er i hovedsak tilknyttet eldre elever fra videregående og universitetsnivå. Lærerens perspektiver på ungdomsskole nivå vil sådan kunne tilføre det eksisterende forskningsgrunnlaget. Ungdomsskolen representerer en viktig og formativ overgang for elevene, og en god relasjon til kontaktlærer vil være med å danne en positivt utgangspunkt for faglig og sosial utvikling både på ungdomstrinnet, men også i tiden som følger etter. For å belyse problemstillingen har jeg valgt en kvalitativ tilnærming i form av en fenomenologisk kasusstudie med intervju som metode. Fire informanter ble intervjuet hver for seg. Informantene hadde på forhånd klargjort at de brukte Facebook som verktøy mot sine elever. Intervjuene var halvstrukturerte intervju med spørsmål tilknyttet informantenes egne opplevelser tilknyttet bruk av Facebook opp mot elever. Resultatene viste at alle informantene brukte både grupper i Facebook og skriftlige samtaler i Messenger til å samtale med elever og foreldre, både som gruppe og som individer. De brukte Facebook til å informere om aktiviteter og hendelser som fant sted i elevenes skolehverdag og å gi påminnelser tilknyttet disse. Dette var et viktig bidrag til å opprettholde en kommunikasjonskanal som nådde raskt frem og gav muligheter til innspill og kommentarer. Informantene brukte også Facebook som en plattform til å gi emosjonell støtte i form av skryt, oppmuntring og veiledning, men var svært bevisste på at alvorlige saker måtte løses ansikt til ansikt og ikke i sosiale medier. Kun en informant brukte Facebook ustrakt til faglig instruksjon til klassen og individer. Denne rapporterte gode resultater, men påpekte at det var en svært tidkrevende prosess. Resultatene viser at kommunikasjon med elever presenterte etiske utfordringer informantene håndterte på forskjellige måter. De var alle bevisst på at bruk av sosiale medier kunne gi utfordringer i å opprettholde et skille mellom jobb og privatliv og hadde forskjellige strategier for å håndtere dette. Informantene rapporterte at sosiale medier ikke var i søkelyset i kursing og videreutdanning, selv om flere av deres kollegaer brukte det aktivt, og videre at det eksisterte få regler og retningslinjer for hensiktsmessig bruk.