Virtuell inkludering med AV1 i skolen

Abstract

Hvert år er mange barn og unge forhindret fra å delta i skolehverdagen på grunn av kronisk sykdom. Dette får konsekvenser både for deres utdanning og for deres sosiale liv. Mange kan oppleve en følelse av ensomhet og isolasjon, siden de ikke kan være delaktige i skolemiljøet og ved fritidsaktiviteter sammen med venner. Norsk skole er en inkluderende skole hvor det skal være plass for alle. Skolen skal derfor gi tilpasset opplæring. Denne studien undersøker hvordan lærere benytter roboten AV1 for virtuell inkludering av en kronisk syk elev i undervisningen. Gjennom en kvalitativ metode med en fenomenologisk tilnærming, er det utført dybdeintervju av lærere som har erfaring med bruk av AV1 i sin undervisning. Dataene er fremstilt strukturert etter forsknings-spørsmålene og en didaktisk modell, og analysert ved hjelp av fenomenologisk reduksjon. Her blir essensen av informantenes utsagt trukket ut og drøftet i lys av det teoretiske rammeverket for studien, som omhandler styringsdokumentene for skolen, tidligere forskning, sosiokulturell læringsteori og en digital didaktikk modell. Funnene i undersøkelsen viser at lærerne har positive holdninger til å ta i bruk AV1 for å inkludere den kronisk syke eleven i skolehverdagen. De opplever lite merarbeid og synes roboten er enkel i bruk. For elevene ble det gjort flere ulike tilrettelegginger i forbindelse med vurdering, arbeidsmetoder og egne arbeidsplaner. At lærer kjenner eleven og har dannet en relasjon til denne før AV1 tas i bruk, fremheves som en betydningsfull faktor for at tilretteleggingen skal fungere. Lærerne erfarer at elevene kan holde seg oppdatert faglig via AV1. For å holde kontakt med den syke eleven benytter lærerne også It’s Learning, SMS, Messenger, e-post eller Hangouts. Medelevenes mottagelse av AV1 er preget av aksept. Lærerne måtte likevel være behjelpelig med å inkludere den kronisk syke eleven via AV1 i pauser og friminutt. Det fremkommer en del utfordringer knyttet til teknologien, både med lyd og nettverks-tilkobling. Dette fører til at plenumsundervisning ikke alltid fungerer like godt, og gruppearbeid på eget rom med lite støy blir fremhevet som en egnet tilrettelegging ved bruk av AV1. Det blir også påpekt at roboten kan utvikles mer med hensyn til å inkludere eleven, ved å ha en to-vegs monitor. Undersøkelsen viser at lærerne ser et potensialet i den virtuelle inkluderingen via AV1 for de elevene som trenger det, forutsatt at teknologien fungerer.