Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorTeigland, Anne - Stefi
dc.contributor.authorLindbom, Ingrid Julie Sanner
dc.date.accessioned2018-04-24T08:06:12Z
dc.date.available2018-04-24T08:06:12Z
dc.date.issued2017-09-15
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2495582
dc.descriptionMasteroppgave i barne- og ungdomslitteraturnb_NO
dc.description.abstractI løpet av de siste ti årene har det pågått en digitalisering av barnelitteratur. I dag kan barnebøker leses på blant annet nettbrett og noen bøker har til og med blitt utviklet til spill. Flere (Prytz, 2013; Ørjasæter, 2014; Manresa & Real, 2015) argumenterer for at interaktiviteten de digitaliserte formatene introduserer, har skapt en ny lesemåte blant barn. Denne masteroppgaven undersøker hvordan barn reagerer i møte med en bok presentert i to ulike formater, og hvordan leseropplevelsen i en høytlesningsgruppe trer frem. Målet med denne oppgaven er å oppnå ny kunnskap om hvordan barn opplever og reagerer på både analog og digital litteratur, og hvordan de i et lesefellesskap kommuniserer for å bearbeide mening. Undersøkelsen tar utgangspunkt i to høytlesningssituasjoner av to grupper på tre barnehagebarn som leser bildeboken Hvordan gikk det? (2010) av Tove Jansson, gjendiktet av André Bjerke, og bildebokapplikasjonen Mummi – Hvordan gikk det? (2012) utviklet av Aschehoug forlag. Barnas responser er analysert i lys av et performativt resepsjonsestetisk litteraturperspektiv, der kroppslig erfaring og estetisk lesning er sentrale begreper. I analysen er det også lagt vekt på hvilke verbale og ikke-verbale responser som kommer til uttrykk, og hva disse kan si om hvilken opplevelse barna har hatt i formatene. Funnene viser at barn reagerer forskjellig på et litterært uttrykk presentert i forskjellige formater. Responsene er forskjellige fordi hvilket format de møter først er avgjørende for deltakelsen og interessen barna har for det neste formatet, spesielt hvis de leser en bildebokapplikasjon først. Funnene i analysen viser barns mange måter å reagere og ytre sine opplevelser innenfor litteratur. Et grunnleggende fellestrekk for barns responser, er at de er spontane og uttrykker noe de opplever i et bestemt øyeblikket. Barns møte med papirbildeboken ser ut til å fremme flere fortolkende og vurderende responser, mens bildebokappen vekker flere kroppslige reaksjoner.nb_NO
dc.description.abstractOver a period of ten years, children’s literature has gone through a digitalization. Today, you can read children’s books on tablets, and some has even been developed into games. Several academics (Prytz, 2013; Ørjasæter, 2014; Manresa & Real, 2015) argues that the interactivity introduced in the digital formats, has created a new reading trend amongst children. This master thesis examines how children react when presented with a book in two different formats and how the reading experience in read-alouds emerges. The aim of this thesis is to gain new knowledge of how young children experience and respond to both paper based and digital literature, and how they together communicate to develop a literary meaning. This dissertation is based on two read-alouds with two different groups of kindergarten children. The books used were the picturebook Hvordan gikk det? (2010) by Tove Jansson, rewritten by André Bjerke, and the picturebook app Mummi – Hvordan gikk det? (2012) developed by Aschehoug Publishing. I have used performative reader-response theory, where the key concepts were physical experiences and aesthetic reading. Furthermore, I have also focused on which verbal and non-verbal reader-responses the children expressed, and how their reactions could be an indication of what they experienced within the different formats. The findings in this thesis show that children react differently when reading different literary versions. The reader-responses are different because the format they are presented to first has an effect on the children’s participation and interest, especially if they are reading the picturebook app first. In addition, the children’s reactions show, the many ways children experience literature. A common basic feature for children’s reader-responses is that they are spontaneous and express what the experience within that moment. Moreover, the read-aloud session of the picturebook seems to foster more interpretative and appraising responses, while the picturebook app seems to provoke more physical reactions.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherHøgskulen på Vestlandet/ Western Norway University of Applied Sciencesnb_NO
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttps://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.subjectBildeboknb_NO
dc.subjectBildebokappnb_NO
dc.subjectBarnnb_NO
dc.subjectLeseresponsnb_NO
dc.subjectLeseropplevelsenb_NO
dc.subjectVerbal responsnb_NO
dc.subjectStille responsnb_NO
dc.subjectSansningnb_NO
dc.subjectPicturebooknb_NO
dc.subjectPicturebook appnb_NO
dc.subjectReader-responsenb_NO
dc.subjectChildrennb_NO
dc.titleSe, les og opplev: Et studie av barns lesereaksjonernb_NO
dc.title.alternativeResponses during read-alouds: A study of children’s reader-responses in picturebooks and picturebook apps.nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.description.versionpublishedVersionnb_NO
dc.rights.holderIngrid Julie Sanner Lindbomnb_NO
dc.description.localcodeMA-BULnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal