| dc.description.abstract | Oppgaven er knyttet opp mot språkopplæring for barn med norsk som andrespråk. Formålet med oppgaven var å undersøke hvordan barnehagene arbeidet med språkopplæring med de flerspråklige barna. Hvilke metoder de brukte, hvilke tiltak de hadde satt inn, og hvorfor akkurat disse blir brukt. Høigård (2013) har forsket på barns språkutvikling, og kommet frem til fire ulike aktiviteter som stimulerer språkutviklingen til barn. Det er musiske aktiviteter, gode samtaler, være sammen rundt tekster og den allsidige leken.
I mitt forskningsarbeid ble kvalitativt forskningsintervju benyttet. Gjennom intervju med barnehagelærere ble det samlet inn empiri, som ble brukt til videre analysering. Målet var at problemstillingen skulle bli sett fra ulike sider. Funnene viser at barnehagelærerne stort sett bruker samme metoder, og har de samme tankene rundt hva som er gode og dårlige metoder å bruke når det kommer til språkopplæring med flerspråklige barn. Likevel finner en ulike måter å bruke metodene på, i tillegg til hvilke som blir mer vektlagt enn andre. For å kunne si at barnehagene arbeider godt med språkopplæring for barn med norsk som andrespråk, må en gå inn å se på hva det er som gjør at barn lærer. Hva er det en vil at barnet skal lære, og hvorfor. Med et sosiokulturelt perspektiv kan man gå inn å se på om det er i naturlige situasjoner at barna lærer språk, eller om det er i formelle læringssituasjoner at barna tilegner seg mest mulig språk. Basert på teori og forskning tyder det på at barnehagelærere legger for mye vekt på læring, i stedet for å rette blikket mot det barnet interesserer seg for, nemlig leken og det sosiale samværet med andre barn og voksne. | nb_NO |
