DE TAUSHETSBELAGTE MENN Den ukjente historien om norske soldater i Koreakrigen

Abstract

Koreakrigen var en væpnet konflikt som utspilte seg på den koreanske halvøya i perioden 1950 til 1953. Striden sto mellom det nordlige Korea, støttet av Kina og Sovjetunionen, og det sørlige Korea, støttet av USA-ledede vestlige styrker. Norges offisielle involvering i krigen begrenset seg til to bidrag: et hospital for de vestlige styrkene i landet og et skip egnet for troppetransport. Regjeringen og Stortinget sa offisielt nei til å sende norske kampstyrker til konfliktområdet. I denne oppgaven legger jeg frem et alternativt historisk narrativ om Norges bidrag i Koreakrigen, en historie som står i kontrast til Stortingets vedtak og offentlig informasjon. Historien fortelles gjennom notater, dikt og skisser som Arne Andersen, tidligere spesialsoldat i det norske forsvaret, etterlot seg etter sin død i 2010. I materialet kan man lese historien om hvordan Andersen, sammen med 25 andre nordmenn, sommeren 1952 dro til Korea for å kjempe sammen med vestlige styrker. Dette var organisert i direkte linje fra Norges daværende forsvarsminister. Andersen ble såret to ganger i de blodige kampene, og mottok blant annet «purple heart» medalje fra den amerikanske presidenten for sin innsats. Materialet antyder også at andre nordmenn kan ha mistet livet. Andersen var imidlertid pålagt livslang taushetsplikt og fortalte aldri offentlig om sine opplevelser i Korea. I oppgaven stiller jeg spørsmål ved fraværet av dette narrativet fra norsk historie, og drøfter om forklaringen kan ligge i norske myndigheters ønske om å opprettholde en verdihomogen minnetradisjon. Jeg drøfter blant annet om fraværet av åpenhet rundt Norges aktiviteter i Koreakrigen kan forklares med en norsk historieformidlingstradisjon som favoriserer fortellinger som bygger opp under oppfatningen om Norge som fredsnasjon. Formålet med oppgaven er todelt. For det første ønsker jeg at informasjonen som fremkommer i arbeidet skal bli en del av det historiske narrativet, og således være et direktebidrag til historiefaget. For det andre ønsker jeg at arbeidet skal tjene som et eksempel i samfunnsfagundervisningen på hvordan politiske hensyn kan påvirke hvilken informasjon som kommuniseres eller tilbakeholdes fra offentligheten, hvilke motiver som kan ligge bak denne typen seleksjon, og hvilke konsekvenser det kan ha for samfunnet og enkeltmennesker.

The Korean War was an armed conflict that took place on the Korean Peninsula in the period 1950 to 1953. The battle was between northern Korea, supported by China and the Soviet Union, and southern Korea, supported by US-led Western forces. Norway's official involvement in the war was limited to two contributions: a hospital for Western forces and a ship suitable for transport of military troops. The government and the parliament officially declined to send Norwegian combat forces to the conflict. In this thesis, I present an alternative historical narrative about Norway's contribution to the Korean War, a story that contrasts with the governments’ decision and public information. The story is narrated by notes, poems, and sketches that Arne Andersen, a former soldier in the Norwegian army, left behind after his death in 2010. In the material, one can read the story of how Andersen, along with 25 other Norwegians, traveled to Korea in the summer of 1952 to fight alongside western forces. This was organized in a direct line from Norway's then Defense Minister. The material he left behind shows that he was injured twice in the fighting, and was awarded the «purple heart» by the American president for his contributions. The material also suggests that other Norwegians may have lost their lives. Andersen, however, was subject to a lifelong duty of secrecy and never publicly spoke of his experiences. In the thesis, I question the absence of this narrative in Norwegian history and discuss whether the explanation may lie in the Norwegian authorities' desire to maintain a certain value-based memory tradition. I analyze, among other things, whether the absence of transparency around Norway's activities in the Korean War can be explained by a Norwegian history dissemination tradition that favors narratives based on Norway as a peaceful nation. The purpose of the investigation is two-fold. First of all, the information that appears in the work needs to be part of the historical narrative, and thus be a direct contribution to the history discipline. Secondly, the work can be served as an example in social science education concerning how political considerations can affect the information communicated or detained from the public, as well as what motives may be behind this type of selection and what consequences it may have for society and individuals.