«Deeds not words» En analyse av ulike narrativer i suffragettehistorien

Abstract

Kvinner har i de senere årene fått en større plass i historieskrivingen. Men hvordan har de blitt skrevet om? Kjønnsforskningen og kvinnehistorien gjorde sitt inntog på 1970-tallet, og flere kjønnshistorikere ønsket å synliggjøre kvinners rolle, og endre den etablerte historieskrivingen som stort sett fokuserte på menn. Oppgaven min tar for seg ulike narrativer om suffragettene som kjempet for stemmerett i Storbritannia på begynnelsen av 1900-tallet. Ved å velge ut seks ulike bøker ønsker jeg å vise hvordan språk, tilskjæring og kilder er med på å forme inntrykket en som leser sitter igjen med om suffragettene. Ved hjelp av historiografisk metode om narrativer og grunnfortellinger viser analysen min hvordan disse historiene er skapt, opprettholdt og reprodusert. Til tross for at narrativene er blitt bestridt og diskutert, vil oppgaven også vise hvordan det fortsatt eksisterer et mangfold av historier om suffragettene og deres rolle i å skaffe kvinner i Storbritannia stemmerett.

In recent years, women have gained a bigger place within historiography. But how have their story been written? Gender research and women's history made its entry in the 1970s, and several gender historians wanted to make the women's role more visible, and change the established historical writing that focused largely on men. My thesis addresses various narratives about the suffragettes fighting for enfranchisement in the UK in the early 1900s. By choosing six different books, I aim to show how language, framing and sources shape the understanding that readers are left with of the suffragettes. Using historiographic method of narratives and recurring narratives, my analysis will show how these stories are created, maintained and reproduced. Despite the fact that the narratives have been contested and discussed, my thesis also show how there is still a multitude of stories about the suffragettes and their role in obtaining women’s enfranchisement in the UK.