«Hei! Det gaaer glædelig!» Konstruksjonen av viseadmiral Peter Wessel Tordenskjold i dansk og norsk litteratur 1747-1925

Abstract

I masteroppgaven min har jeg sett på hvordan den dansk-norske sjøhelten viseadmiral Peter Wessel Tordenskjold (1690) har blitt skildret i dansk og norsk litteratur mellom 1747 og 1925. Jeg har valgt å dele opp denne perioden i tre kortere perioder. Den første delen begynner med utgivelsen av Casper Peter Rothes omfattende Tordenskjoldbiografi i 1747 og går frem til oppløsningen av unionen mellom Danmark og Norge i 1814. Rothes biografi ble stående som kjernen i alle danske og norske Tordenskjoldfortellinger i nesten to hundre år, også etter at unionen var oppløst. Den andre perioden dekker årene mellom unionsoppløsningen, og 200-års-jubileumet for Tordenskjolds død i 1920. Den tredje og siste perioden tar for seg tiden mellom 1920-1925 og fokuserer på den norske sjøoffiseren Olav Bergersens Tordenskjoldbiografi fra 1925, som markerer et brudd med den tidligere Tordenskjoldtradisjonen i begge landene. Metoden jeg har brukt er dokumentanalyse. Siden jeg fokuserer på hvordan Tordenskjold blir skildret har jeg ikke tatt stilling til hvorvidt de ulike fortellingene er historisk korrekte. Jeg har brukt Jan og Aleida Assmanns minnehistoriske teori, Hayden Whites plott- og diskursbegrep, og Reinhard Kosellecks teori om erfaringsrommet og forventningshorisonten for å belyse hvordan fremstillingen av Tordenskjold har endret seg i takt med samfunnet for øvrig, på best mulig måte. Funnene mine viser at det oppstår en Tordenskjoldkanon på andre halvdel av 1700-tallet. Kanonen bygger på Rothes biografi og blir etter hvert supplert av andre populære tolkninger av de sentrale historiene i den. Kanonen har tre hovedformål. For det første skal den legitimere det danske eneveldet ved å fremstille statsstrukturen som et meritokrati, fremstille den danske kongen i et gunstig lys, og gi fortellingene en normativ dimensjon som knyttes opp til det å være kongetro og patriotisk. For det andre prøver den å skildre og ære livet til den nasjonale helten Tordenskjold på best mulig vis. For det tredje forsøker kanonen å vise at de gode karaktertrekkene til sagaheltene har gått i arv i en ubrutt linje frem til samtidens dansk-norske borgere. I denne sammenhengen er Tordenskjold broen som knytter sammen fortiden og samtiden. De sentrale delene av denne kanonen er fortsatt ubestridte etter unionsoppløsningen i 1814. I Danmark skjer det heller ingen vesentlige endringer i tilnærmingen til den. I Norge begynner man å se spor av en gryende nasjonal minnekultur, blant annet ved at Tordenskjold i større grad enn før blir knyttet til spesifikt norske sagahelter samtidig som han tillegges en brennende kjærlighet til «gamle Norge». Siden man i begge landene bygger tett på den samme kanonen blir imidlertid avvikene ellers relativt små. I 1925 gir Olav Bergersen ut sin Tordenskjoldbiografi som en del av en større diskusjon om Tordenskjolds nasjonale tilhørighet. Han går her til frontalangrep på den «uverdige» danske Tordenskjoldtradisjonen, og beskylder dem for å ha annektert Norges nasjonalhelt. Bergersens biografi markerer også et brudd med den etablerte kanonen ved at han både bygger den på andre kilder enn det Rothe gjorde. Han går også Rothe etter i sømmene og kritiserer ham for å bruke mange oppdiktede fortellinger. Bergersen knytter sitt Tordenskjoldplott til den norske tradisjonen som oppstår på andre halvdelen av 1800-tallet, ved å skildre Tordenskjold som en norsk nasjonalhelt. Selv om Bergersens revideringer styrker dette narrativet, ser det ikke ut som at disse bidrar til varige endringer på fortellingene om Tordenskjold.

In my master’s thesis, I have studies the portrayal of Dano-Norwegian naval hero viceadmiral Peter Wessel Tordenskjold (1690-1720) in Danish and Norwegian literature between 1747-1925. I have divided this period into three eras. The first era begins with the publication of Casper Peter Rothe’s massive biography on Tordenskjold in 1747. Rothe’s biography was the undisputed core in the Danish as well as in the Norwegian Tordenskjold narrative for almost two hundred years. The second era covers the period between the dissolution of the Dano-Norwegian union in 1814, and the 200th anniversary of Tordenskjold’s death in 1920. The third and final era covers the years 1920-1925 and is solely focused on Norwegian naval officer Olav Bergersen’s biography on Tordenskjold from 1925, in which Bergersen thoroughly disproves many of Rothe’s core stories while also providing new information about Tordenskjold’s life. I have used document analysis as my primary research tool. I have focused on how Tordenskjold has been portrayed, not on whether the stories are factually correct, which is irrelevant to my research question. In order to adequately answer my research question about how the portrayal of Tordenskjold changed over time I have used Jan and Aleida Assmann’s mnemohistoric theories, Hayden White’s theories about plot and historical discourse, and Reinhard Koselleck’s concepts of experience and expectation as my theoretical framework. My research shows that a canon of Tordenskjold stories was created in the Dano-Norwegian absolutist state during the second half of the 18th century. This canon was largely based on Rothe’s biography, and was later on expanded with other popular interpretations of his core stories. This canon had three central objectives. First of all it was supposed to help legitimize the absolutist regime by presenting it as a meritocracy, by presenting the Danish kings as brilliant leaders, and by constructing a normative narrative where being a royalist patriot was considered very virtuous. Secondly, the canon attempted to present and honor the life of a great national hero in the best way possible. Thirdly, Tordenskjold is used as evidence that the characteristics that made the saga heroes great, still coursed through the veins of the Dano- Norwegian population. Tordenskjold is presented as the «bridge» between the ancient heroes and modern times. Even after the Dano-Norwegian union was dissolved in 1814, the canon literature was still considered the undisputed authority on Tordenskjold in both Denmark and Norway. The Danish writers mostly kept to the existing orthodoxy, while Norwegian writers gradually reinterpreted Tordenskjold as a specifically Norwegian hero with Norwegian nationalist motivations, thus mirroring the growing Norwegian nationalism. Both traditions are built on the exact same source material and core stories though, and as such the other differences between the two diverging narratives were still fairly minor. In 1925, Norwegian writer, politician and naval officer Olav Bergersen enters the debate about Tordenskjold’s national identity with his own biography. Unlike previous biographies he builds his narrative on other sources in addition to Rothe’s, which leads to him questioning many of Rothe’s objectionable «fabrications» and interpretations, which he believes are symptomatic of the «undignified» Danish Tordenskjold tradition which has «annexed» the Norwegian national hero completely.