Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorRyland, Marie
dc.date.accessioned2018-02-01T14:55:05Z
dc.date.available2018-02-01T14:55:05Z
dc.date.issued2017-05-15
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2481562
dc.descriptionMasteroppgave i undervisningsvitenskap med fordypning i pedagogikken_GB
dc.description.abstractStudien gir innsikt i skoleledelsen og lærere på tre skoler i Bergen sine erfaringer med velkomstklasser på ordinære skoler. Problemstillingen for oppgaven er som følgende: Hvilke erfaringer har skoleledelse og lærere ved skoler med velkomstklasse, i perioden elevene skal ha tilhørighet til både ordinær klasse og velkomstklassen, med fokus på inkludering. Studien bygger på åtte semistrukturerte livsverdenintervjuer med lærere og ledelsen ved tre skoler i Bergen Kommune som har velkomstklasse ved ordinær skole. Med inkludering som en gjennomgående rød tråd i oppgaven blir ulike teoretiske modeller brukt som analyseredskap. Det kritiske perspektivet blir i oppgaven brukt for å utfordre etablerte strukturer ved skolen, og undersøke hvordan etablerte strukturer kan skape forskjeller for velkomstklassen som en minoritet. Per Dalins (2005) modell, The school as an organization, belyser hvordan skolens utviklingsarbeid, endringskompetanse og dimensjoner ved skolen påvirker inkludering og inkludering. Andy Hargreaves (2000) modell for ulike samarbeidskulturer gir innsikt i hvordan etablerte former for samarbeid og holdninger til samarbeid og arbeidsfordeling kan skape begrensninger for arbeidet med velkomstklassen. Line Torbjørnsen Hilts (2016) modell for interaksjonssystemer viser hvordan den fysiske organiseringen kan skape rammer for samhandling og tilhørighet, både i henhold til klassen, men også i henhold til det sosiale. Sentrale funn er at etablerte strukturer ved skolene og yrkeskulturen til lærerne ikke nødvendigvis skaper optimale forhold for inkludering av elevene i velkomstklassen. Det kommer frem i intervjuene at forberedelsesfasen kan ha påvirket skolens utviklingsarbeid og måten skolen har omfavnet velkomstklassen. Intervjuene viser at mye av arbeidet vedrørende velkomstklassen er avhengig av skolens egen innsats. Det fremkommer av intervjuene at arbeidet med velkomstklassen hovedsakelig ligger hos lærerne i velkomstklassen, og samarbeidet mellom lærerne hovedsakelig er knyttet til informasjonsutveksling. To av skolene opplever hospitering som utfordrende. Elvene har en åtteukers innføringsperiode hvor eleven i velkomstklassen ikke skal hospitere. Informantene opplever at elevene i velkomstklassen kanskje blir for knyttet til hverandre og i for stor grad en egen klasse.en_GB
dc.description.abstractThis thesis provides an insight into the school management and teachers experiences with introductory classes at ordinary schools, at three different schools. This thesis issue is: Which experiences do school management and teachers at schools with introductory classes have, in the period where the pupils are intended to have affiliation to both ordinary classes and introductory class, with focus on inclusion. The thesis builds upon eight semi structured life-world interviews with school management and teachers at schools in Bergen kommune, where introductory classes are implemented at ordinary schools. With inclusion as a theme throughout the thesis, different theoretical models are used as tools to analyze. The critical perspective is used in the task to challenge established structures at the schools, and to examine how the established structures can undermine the introductory class as a minority. Per Dalins (2005) model The school as an organization is used to show how school development, capacity to change and different dimensions can influence inclusion and attendance in ordinary classes. Andy Hargreaves (2000) model for different cultures of teaching gives us an insight into how established forms for teacher cooperation and attitudes towards cooperation and division of work, can create limits towards work concerning the introductory class. Line Torbjørnsen Hilts (2016) model for interaction systems shows how the physical organization can create frames for interaction and affiliation, towards the class, but also toward social engagement. Important findings are that established structures at the schools and the teachers occupational culture do not necessarily create the best opportunities for inclusion of the pupils in introductory classes. It emerges from the interviews that the schools’ preparation phase may have influenced in which degree the schools have embraced the introductory classes. The interviews show that work connected to the introductory classes mainly depends on the teachers in the introductory classes, and that the cooperation between the teachers mainly is limited to information exchange. Two of the schools in the study experience attends in the ordinary classes as challenging. The pupils have a period of eight weeks where they do not attend ordinary classes. The informants experience that during this period, the pupils in the introductory class might get very attached to each other and too much a class of their own.en_GB
dc.language.isonoben_GB
dc.publisherHøgskulen på Vestlandet/ Western Norway University of Applied Sciencesen_GB
dc.rightsAttribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Norway*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0/no/*
dc.subject.othervelkomstklasseren_GB
dc.subject.otherintroductory classesen_GB
dc.subject.othernyankomne minoritetsspråklige eleveren_GB
dc.subject.otherminoritetsspråklige eleveren_GB
dc.subject.othermajoritetsspråklige eleveren_GB
dc.subject.otherinkluderingen_GB
dc.subject.otherhospiteringen_GB
dc.titleSkoleledere og læreres erfaringer med velkomstklasseren_GB
dc.title.alternativeSchool management and teachers experiences with introductory classesen_GB
dc.typeMaster thesisen_GB


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Norway
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Norway