Lærerveiledning – En lærers nøkkelverktøy?

Abstract

Denne masteroppgaven har som mål å undersøke hva som kjennetegner lærerveiledninger i matematikk i andreklasse. Med denne oppgaven vil jeg øke interessen for læreboken, spesielt delen som er kalt lærerveiledninger. Dette fordi lærebøker i matematikk blir brukt i stor grad i forberedelse og gjennomføring av undervisning. Det finnes lite forskning på lærerveiledninger og dermed utgjør de et interessant forskningsobjekt, med rom for å utvikle nye funn. Med bakgrunn i dette, blir min problemstilling: - Hva kjennetegner lærerveiledninger i matematikk for andreklasse? Problemstillingen skal jeg utdype gjennom å gå i dybden på følgende forskningsspørsmål: - Hvordan er lærerveiledningenes tilknytning til Kunnskapsløftet? - Hvordan legger lærerveiledningene opp til at det skal arbeides med ulike regnestrategier? - Hvordan kommer læringssyn til uttrykk i lærerveiledningene? For å svare på problemstilling og forskningsspørsmål ble det brukt en kvalitativ forskningstilnærming når jeg analyserte tre lærerveiledninger. Dataene ble presentert på en beskrivende måte og analysert gjennom en innholdsanalyse. Lærerveiledningene som er analysert er Abakus, Matte overalt og Multi 2a. Analysen tar utgangspunkt i et analyseapparat fra Charalambous et al. (2010). Ved å ha analyseapparatet fra Charalambous et al. som utgangspunkt har jeg sett både på lærerveiledningene som en helhet og gått mer i dybden på et spesifikt emne. Det teoretiske rammeverket består av teori og forskning om lærebøker og lærerveiledninger, Kunnskapsløftet, regnestrategier og læringssyn. Funnene viste at det var noe variasjon mellom de tre lærerveiledningene med tanke på mine undersøkelses områder. En kan likevel si at alle de tre veiledningene har en tydelig tilknytning til læreplanen gjennom sammenfallende funksjoner. Alle veiledningene la opp til et variert arbeid med regnestrategier ved bruk av generelle, oppgavespesifikke og metakognitive strategier. Læringssynet i lærerveiledningene kom til syne via oppfordringer til samarbeid og samtale, og via gjentagelse og et fokus på strategier.

This master’s thesis aims to investigate the characterizes of the theacher’s guidebook in secondclass mathematics. With this task, I want to increase interest in the textbooks, especially the section called teacher’s guidebook. This is because textbooks in mathematics are used for a large part of the teaching time, and the teacher’s guidebook are important for determining how the teaching is conducted. There is little research on the teacher’s guidebook, therefore they make an interesting research object, with room to develop new discoveries. Based on this, my topic question is: - What distinguishes teacher’s guidebooks in mathematics for second class? I will elaborate on the problem by exploring the following research questions: - How is the teacher’s guidebook connected to Kunnskapsløftet? - How do the teacher’s guidebook set up to work with different calculating strategies? - How does learning perspectives come into view in the teacher’s guidebook? In order to answer the topic question and the research questions I have used a qualitative research approach when analysing three manuals for teacher’s. The data was presented in a descriptive manner and analysed through a content analysis. The books analyzed are Abakus, Matte overalt and Multi 2a. The analysis is based on a analytical tool from Charalambous et al. (2010) By having the analytical tool from Charalambous et al. As a starting point, I have looked into the teacher’s guides as a whole, and gone deeper into specific topics. The theoretical framework consists of theory and research on textbooks and the teacher’s edition of the textbooks, Kunnskapsløftet, strategies on calculating and learning perspectives. The findings showed that there was some variation between the three teacher guides regarding my research areas. One can nevertheless say that all three guides have a clear connection to the curriculum, through similar functions. All of three teacher guides encourage working with a variety of calculating strategies using general, task specific and metacognitive strategies. The view of learning became visible through encouraging collaboration and conversation, and through repetition and a focus on strategies.