Helklassesamtaler i matematikkundervisningen sett fra et lærerperspektiv

Abstract

Hensikten med studien er å undersøke lærerens erfaringer, opplevelser og refleksjoner rundt det å lede helklassesamtaler i matematikkundervisningen. Forskning viser en tydelig sammenheng mellom kommunikasjonen i klasserommet og elevers læring, og et videre mål med denne studien er derfor økt bevissthet rundt helklassesamtaler hos lærere og lærerstudenter. Problemstillingen for studien er: «Hva vektlegger lærere på ungdomstrinnet når de leder helklassesamtaler i matematikkundervisningen?» Problemstillingen konkretiseres gjennom følgende tre forskningsspørsmål: - Hvilke muligheter ser lærere i helklassesamtaler i matematikkundervisningen? - Hvilke utfordringer ser lærere i helklassesamtaler i matematikkundervisningen? - Hvilke grep bruker lærere når de leder helklassesamtaler i matematikkundervisningen? For å besvare studiens problemstilling er det valgt en kvalitativ tilnærming. Det empiriske grunnlaget er semistrukturerte intervju og observasjoner av fem lærere som underviser i matematikk på 8.-10. klassetrinn. Studien nytter teori som bygger på både kognitivt og sosialkonstruktivistisk læringssyn for å belyse ulike sider ved hva læreren vektlegger i helklassesamtaler i matematikkundervisningen. Teori rundt ulike måter å organisere matematikkundervisningen på brukes i forhold til hvilke samtaler disse muliggjør og ikke. Videre benyttes diskursteori og teori omkring ulike grep læreren bruker i ledelse av helklassesamtaler. I analysen blir teorigrunnlaget brukt for å belyse ulike sider lærere vektlegger i ledelse av helklassesamtaler. Flere muligheter og utfordringer ved helklassesamtaler fremheves i intervjuene, og varierte grep lærerne bruker synliggjøres gjennom intervjuer og observasjoner. Lærernes beskrivelser av matematikkundervisningen viser at lærerne preges av oppgavediskursen og en tradisjonell undervisningsdiskurs. Oppgavediskursen som lærerne preges av kan se ut til å ha betydning for hva helklassesamtalene brukes til. I diskusjonskapittelet vises det til mulige sammenhenger mellom lærerens matematikkundervisning og helklassesamtalens muligheter og utfordringer. Det finnes også sammenhenger mellom utfordringene, mulighetene og grepene som lærerne i studien nevner.

The aim of this study is to investigate teachers´ experiences with and reflections on the leading of whole-class conversations in the mathematics classroom. Research indicates that there is a connection between the communication in the classroom and what students learn. This study seeks to increase mathematics teachers and teacher students´ awareness regarding whole-class conversations. The problem statement to the study is: “What do teachers in upper secondary school emphasize when they are leading whole-class conversations in the mathematics classroom?” The three research questions answer the problem statement: - What kind of possibilities can teachers see in whole-class conversations in the mathematics classroom? - What kind of challenges can teachers see in whole-class conversations in the mathematics classroom? - What kind of techniques do teachers use when they are leading whole-class conversations in the mathematics classroom? A qualitative approach is chosen to answer the problem statement of this study. The study is based on empirical data from interviews and observations of five teachers teaching in mathematics from 8-10th grade. The study uses a theoretical framework which is built on both a cognitive and a social constructionism learning perspective. This is to be able to highlight different sides with what teachers emphasize in whole-class conversations in the mathematics classroom. Different ways to organize the mathematics classroom are being presented to show what kind of conversations that is possible and not. Further on, discourse theory and theory to highlight different techniques teachers use in the leading of whole-class conversations are presented. In the analysis, the theoretical framework is being used to illuminate different sides with what teachers emphasize in whole-class conversations. Several possibilities and challenges in whole-class conversations are mentioned in the interviews, and several techniques that the teachers use are being highlighted in the interviews and observations. When teachers describe their mathematic classroom, it shows that they are influenced by the task discourse and the traditional teaching discourse. The task discourse that the teachers are influenced by seems to influence what the whole-class conversation is being used for. In the discussion, it is shown that there might be a connection between the teacher’s mathematics classrooms and the possibilities and challenges in the whole-class conversations. There are also some connections between the challenges, possibilities, and techniques that the teachers in this study are mentioning.