En empirisk undersøkelse av folkemordsundervisning i Kambodsja

Abstract

Denne masteroppgaven i samfunnsfagdidaktikk retter søkelyset mot oppgjøret med den vanskelige fortiden i Kambodsja. Fra 1975-79 ble nærmere to millioner mennesker utslettet av det kommunistiske Røde Khmer-regimet under ledelse av Pol Pot. I ettertid har samfunnet vært preget av politisk uro og myndighetene har ført en form for fortielsespolitikk som har vanskeliggjort forsoningen av landet. Først de siste årene har man satt i gang et rettsoppgjør og et forsøk på å formidle historien om folkemordet i skolen. Denne oppgaven vil undersøke årsakene til at folkemordet har vært utelatt fra historiefaget i den kambodsjanske skolen, hvordan denne undervisningen fungerer i dag, samt hvilke forsoningsprosesser samfunnet har gått gjennom for å muliggjøre folkemordsundervisningen i dag. For å belyse problemstillingen er dokumentasjon samlet inn i form av intervjuer med historielærere, forfatteren av læreboken om Røde Khmer-historien, direktør ved dokumentasjonssenteret i Phnom Penh, ansatte ved FN-tribunalet og andre ressurspersoner i Kambodsja gjennom et feltarbeid utført i Phnom Penh i 2013. Ved å vise til relevant teori innen forsoning, historiebruk og historieundervisning i andre konflikt-områder, søkes det å gi en teoretisk drøfting av det innsamlede materialet. Det politiske klimaet i etterkant av Røde Khmer-regimet var lenge så ustabilt at det var vanskelig å ta tak i fortiden, og myndighetene har utøvd streng kontroll over historieskrivingen for skolen. Planene for folkemordsundervisningen er preget av gode intensjoner, som det dessverre ser ut til å være problematisk å realisere i skolen på grunn av de mange praktiske utfordringene lærerne møter i hverdagen. Læreres holdninger til prosjektet er imidlertid hovedsakelig positive, selv om temaet oppleves som vanskelig og ømfintlig for den enkelte. Med tanke på forsoningsprosessen ser det ut til at tid har vært en vesentlig faktor for å få denne utviklingen i gang, samtidig som den pågående rettssaken har stimulert til mer åpenhet rundt emnet. Mye tyder på at et oppgjør med fortiden og en etablering av et felles historisk narrativ er essensielt for forsoningen, og folkemordsundervisningen vil dermed være en nøkkel til en bedre fremtid for Kambodsja.

This masterthesis in social studies in education aims to shed light on the task of dealing with the difficult past in Cambodia. From 1975-79 almost two million people were killed by the communist Red Khmer regime under leadership of Pol Pot. After this period, political instability prohibited attempts to deal with Cambodia’s recent history, and the government seemed determined to bury its past. This, in turn, has made reconcilliation difficult. Only recently has there been attempts to prosecute those responsible and to spread knowledge in Cambodian schools about what happened. This thesis examines the reasons why the genocide has been left out of the history subject in Cambodian schools until 2009, how teaching on this topic works now, and which processess of reconcilliation the society has undergone to make genocide education possible today. To answer these questions information has been gathered in form of interviews with history teachers, staff at the Documentation Center and the UN-tribunal in Phnom Penh, and other resourceful people trough a field study carried out in 2013. Theory concerning reconciliation, use of history, and history educaction in conflict prone areas are used to discuss the empirical material. The political climate in the aftermath of the Khmer Rouge regime was too unstable to deal with the past, and the government exercised strict control over the history writing. The plans for the genocide education is filled with good intentions, which unfortunately seems to be difficult to achieve in the classroom because of the many practical challenges teachers face in everyday life. Teachers are, nevertheless, mainly positive, although the topic is sensitive for many of them. Regarding the process of reconcilliation, it seems that time has been a major factor in getting this development started, while the ongoing trial has encouraged more openness about the topic. Evidence indicates that confronting the past and an establishment of a common historical narrative is essential for reconcilliation, and genocide education will thus be key to a better future for Cambodia.