Lærarar sitt arbeid med leseforståing Ein studie av førlesingsfasen i arbeid med læreboktekstar.

Abstract

Å kunne lese med god forståing er avgjerande for elevar si evne til å tileigne seg kunnskapar i ulike fag. For å betre elevar si leseforståing og førebu dei på lesing av fagtekstar, vert det ofte lagt vekt på betydinga av å arbeide med førlesingsfasen. Studien har som formål å få innsikt i korleis arbeid med førlesing kan gå føre seg på mellomtrinnet, og følgjande problemstilling vert undersøkt i avhandlinga: Korleis arbeider eit utval lærarar på mellomtrinnet med førlesing ved bruk av læreboktekstar i norsk og samfunnsfag? Det er særleg ønskjeleg å studere kva vekt lærarar legg på sentrale faktorar som forkunnskapar, ordforråd og metakognisjon. For å gje svar på problemstillinga, er det nytta kvalitativ metode i form av observasjon, der fem lærarar sitt arbeid med leseforståing vert undersøkt. Studien viser store variasjonar i korleis dei fem informantane arbeider med førlesing. Hos fleire av lærarane vert det lagt vekt på arbeid med ordforråd, repetisjon av tidlegare arbeid og klassesamtale som utgangspunkt for aktivering av forkunnskapar. Tilnærming til førlesing hos den enkelte lærar ser ut til å variere i stor grad, både med omsyn til innhald og når det gjeld kor lang tid læraren nyttar til arbeid med førlesing. Hos ein av informantane varierer førlesing frå fem minutt til ein heil time som vert brukt for å gje elevar relevante forkunnskapar før dei les om eit emne. Tidlegare undersøkingar knytt til arbeid med førlesing, tyder på at lærarar legg vekt på temaet for fagtekstane i forkant av lesing. Sjølve fagtekstane synest i liten grad å verte gjenstand for merksemd i klasserommet. Observasjonsøktene i mi studie viser liknande funn hos fleire av informantane, men samstundes er det fleire eksempel på at lærarane arbeider med utgangspunkt i fagtekstane. Dette skjer til dømes ved at dei snakkar med elevane om overskrifter og nyttar bilete som utgangspunkt for samtale. I studien kjem det òg fram at lite vekt på førlesingsfasen kan bli kompensert ved at læraren støtter eleven si leseforståing undervegs i lesinga. Dette vert til dømes gjort ved at ein les tekstane høgt saman med elevane og samtalar om bilete og sentrale ord i teksten.

To be able to read with good comprehension is determinant in pupils’ ability to acquire knowledge in different school subjects. To develop pupils’ reading comprehension and to prepare them before reading academic texts, working with the pre-reading phase is often emphasized. The study’s purpose is to gain insight in how working with pre-reading may unfold in the upper primary level, and the following thesis question is researched in the study: How do a selection of teachers at the upper primary level work with pre-reading when using textbook-texts in the subjects Norwegian and Social Studies? In relation to the thesis question, it is especially emphasized how teachers work with factors such as pre-knowledge, vocabulary and metacognition. To answer the thesis question, a qualitative method in form of observation is applied, where five teachers’ work with prereading is researched. The study shows that there are big variations between the five informants regarding how they work with pre-reading. Several of the teachers emphasize working with vocabulary, repetition of previous work and conversations in the classroom when working with activating the pupils’ pre-knowledges. One of the informants varies pre-reading with the pupils’ from using five minutes to a whole hour. Previous research regarding work with pre-reading suggests that teachers emphasize the topic of academic texts when preparing the pupils to read them. The academic texts in themselves seem to get relatively little attention in the classroom. The observation sessions in my study show similar findings in several of the informants’ work. At the same time, the observation sessions give several examples of that the teachers work with the academic texts as starting points. They do this by talking with the pupils about headlines and using pictures as starting points for conversations, for instance. The study also shows that when some of the teachers, in some cases, put little emphasis on the pre-reading phase, this may be compensated by supporting the pupil in his or her reading comprehension throughout the reading process. This may be done by having the pupils read the text aloud and having conversations about pictures and essential words in the text.