Klasseledelse i risikosamfunnet - resultater fra et ekspert- og observasjonsstudium

Abstract

Denne masteravhandlingen setter fokus på lærerens klasseledelse i risikosamfunnet. Klasseledelse har i økende grad blitt satt på dagsorden i lærer- og videreutdanning. Kompetanse på området er høyaktuelt. Å se klasseledelse og risiko i sammenheng er derimot et lite utforsket område. Problemstillingen vektlegger betydningen av lærerens klasseledelse - for elevenes liv i risikosamfunnet. Temaet belyses ved hjelp av teoretiske og empiriske undersøkelser. De teoretiske grunnlaget tar form av tre perspektiver. Det sosiologiske perspektivet kommer fra Ulrich Becks teori om Risikosamfunnet (1986). Beck beskriver uforutsigbarhet, usikkerhet og kompleksitet som sentrale elementer i vår tid. Dette utgjør nøkkelbegreper i avhandlingen. Disse brukes for å kaste lys på nyere utviklingstendenser i skolen, og ses i et pedagogisk lys. Det tredje perspektivet som anvendes er ledelsesteori. Litteratur om klasseledelse ses i sammenheng med generell ledelsesteori. De empiriske undersøkelsene er fundert i hermeneutikken og anvender kvalitative metoder, herunder personlig intervju og observasjon. Det er gjort to ekspertintervjuer med to informanter som arbeider ved Sjøkrigsskolen i Bergen. Informantene bidrar med relevant kunnskap om nevnte nøkkelbegreper, samt hvordan de ser på disse i et opplæringsperspektiv. Observasjon er gjort av en lærer og hennes elever, i en 4.klasse i grunnskolen. Fokus i observasjonene er hvordan ledelsen fremtrer i klassen. Data fra intervjuene danner det teoretiske analyseverktøyet som klasseromsobservasjoner ses gjennom, i et design inspirert av grounded theory. Resultater fra intervjuene viser ekspertenes kunnskaper, erfaringer og refleksjoner på tre områder: Definering og karakterisering av det uforutsigbare, hvordan de tenker om sin pedagogisk virksomhet samt hvordan de opplever sine egne handlinger i interaksjon med de lærende. Resultater fra observasjonsstudiet viser at lærerens ledelse på mange områder står i motsetning til det ekspertene fremhever som sentralt, med tanke på å utvikle mennesker til å håndtere uforutsigbarhet. Resultater fra den pedagogiske tilnærmingen til risiko i norsk skole, viser nyere utviklingstendensers behov for risikominimering. Dette får betydning for læreren som leder. Testing og standardisering er eksempler på en utvikling som kan true lærerens profesjonelle frihet, og gir dårligere vekstbetingelser for å inkludere uforutsigbarhet som en naturlig del av ledelsen. Dersom læreren begrenses i sin profesjonelle frihet kan dette gå på bekostning av elevers helhetlige utvikling. Resultater fra analysen av klasseledelse i lys av generell ledelsesteori, viser et punkt hvor utviklingen skiller lag. Nyere teorier om ledelse legger vekt på at ledelse består av et samspill, hvor flere enn dem som har formelle ledelsesposisjoner deltar i ledelsesprosesser. Den norske litteraturen om klasseledelse legger til grunn at læreren skal være den eneste lederen i klasserommet. Dette teoretiske skillet kan få praktiske konsekvenser, blant annet for grad av elevaktivitet. Litteraturen om klasseledelse fokuserer på høy grad av struktur, tydelighet, kontroll og orden. Det fokuseres i svært liten grad på usikkerhet som en naturlig del av det å lede mennesker. Dette står i motsetning til ekspertenes beskrivelser av en opplæring som har til hensikt å ruste de lærende for uforutsigbarhet. Et hovedfunn i studien er at lærerens klasseledelse har potensiale for å berike og begrense elevers muligheter for utvikling av sentrale egenskaper og kompetanser som er viktige i et risikosamfunn.

This master thesis focuses on the teacher's classroom management in risk society. Classroom management has increasingly been put on the agenda in teacher- and continuing education. It is highly topical to possess expertise in this field. Treating classroom management and risk together is, however, a less-explored area. The approach emphasizes the importance of the teacher's classroom management for the pupils’ ongoing and future life in risk society. The theme is explored by using theoretical and empirical investigations. The theoretical foundation employs three perspectives. The sociological perspective emanates from Ulrich Beck's theory of Risk Society (1986). Beck describes the unpredictability, uncertainty, and complexity as key elements of our time. These constitute the key concepts in the thesis. Secondly, these concepts are used pedagogically to shed light on the understanding of the school itself. The third applied perspective is management theory. The literature on classroom management is discussed in the context of general management theory. The empirical surveys are based in hermeneutics, applying qualitative methods, including interviews and observation. Two expert interviews have been conducted with two informants working at the Royal Norwegian Naval Academy in Bergen. The informants contribute with working knowledge of the key concepts mentioned, as well as regarding these in a training perspective. A teacher and her students in a 4the grade primary school class have been observed. The focus of the observations deals with how the leadership is visible in this class. Data from the interviews form the theoretical analysis tool, through which classroom observations are analysed, in a design inspired by grounded theory. Results from the interviews show the experts' views on three areas: Definition and characterization experience their own actions in interaction with learners. Results from the observation study show how teachers’ leadership in many areas is in contrast to what the experts emphasize as central, when it comes to dealing with unpredictability. Results from the educational approach to risk in the Norwegian school depict recent development tendencies for risk minimization. This will have implications for the teacher as a leader. Testing and standardization are examples of a development that might threaten the teacher's professional freedom, giving poorer possibilities to include the unpredictability as a natural part of the management. If the teacher is limited in his professional freedom, this might jeopardize pupils' overall development. Results from the analysis of classroom management in the light of general management theory show where the development parts. More recent theories of management emphasize that management must be considered as an interaction, where more than those in formal leadership positions will be included in the management process. Norwegian literature on classroom management states that the teacher has to be the only leader in the classroom. This theoretical distinction may have practical consequences, among others, for the level of student activity. The literature on classroom management focuses on a high degree of structure, clarity, control and order. Only to a small degree the focus is on uncertainty as a natural part of leading people. This is in contrast to experts' descriptions of a training which aims to arm the learners for unpredictability. A main finding in the study is that the teacher's classroom management has the potential to enrich or limit the pupils’ opportunities for development of key properties and competences needed in a risk society.