Samtalekvaliteter i matematikklasserommet - En kvalitativ studie

Abstract

Læring kan forekomme på flere ulike måter, og i et klasserom kan læring skje gjennom samtale. Samtalene kan være mellom lærer – elev(er), elev – elev eller som en klasseromssamtale. Det er viktig å ha innblikk i hvilke samtalekvaliteter som virker å ha sammenheng med læring (Alrø & Skovsmose, 2006a). Denne oppgaven, «Samtalekvaliteter i matematikklasserommet» skal besvare følgende problemstilling: Hvilke samtalekvaliteter kan identifiseres i dialoger mellom lærer og elever i undervisning i lengdemåling? For å besvare problemstillingen er det foretatt en kvalitativ studie i tre 5. klasser, der undervisningssekvenser av tre lærere på tre forskjellige skoler har blitt studert. Lærerne har deltatt i en Learning Study, som vil si at undervisningen er planlagt i felleskap, og deretter gjennomført av hver av lærerne (Marton, 2003). Ved å studere dialogene i de tre klasserommene, har oppgaven avdekket en rekke samtalekvaliteter. Studien viser at disse kvalitetene kan spores i dialogene i undervisningen, og ifølge Alrø og Skovsmose (2006a) vil det kunne føre til at elevene oppnår bedre kvalitet på læringen. Samtalekvalitetene som blir avdekket blir drøftet opp mot statistiske funn som er gjort i de tre klassene. Oppgaven er likevel kvalitativ, da de statistiske resultatene ikke er basert på nok informanter til å kunne trekke noen kvantitative konklusjoner. Resultatene kan likevel gi oss en indikasjon på om det som blir gjennomført i klasserommet har hatt noen innvirkning på resultatene på testene. Studien belyser ikke alle samtalekvaliteter som forekommer i en dialog, men den gir et innblikk i noen samtalekvaliteter som har funnet sted i tre klasserom. Habermas (1999) sin kommunikative handlingsteori og Alrø og Skovsmose (2002, 2006a, 2006b) sin IC-modell er brukt som analyseredskap for å identifisere samtalekvalitetene i undervisningen. Fra de tre klassene som er studert er det blitt identifisert tre overordnede samtalekvaliteter: Illokusjonær suksess, å utfordre elevene og tid til dybdelæring. Målet med oppgaven er å gi et innblikk i de samtalekvalitetene som kan spores i klasserommet. Dette har betydning både for lærere som ønsker å forbedre egen undervisningspraksis, og for andre som ønsker et innblikk i hva som kjennetegner god dialogisk læring.

Learning can occur in different ways – in a classroom it may take place through dialogue. The dialogues may be between teacher – student(s), student – student or as dialogues in a classroom. It is important to have knowledge about which qualities that seems to have impact on learning (Alrø & Skovsmose, 2006a). This thesis «Qualities in dialogues in the mathematic classroom» seeks to answer the following question: Which qualities of dialogue can be identified between teacher and students when teaching length measurements? To answer the research question – a qualitative study has been carried out in three 5th grades, where classroom sessions from three teachers in three different schools have been studied. The teachers have been involved in a Learning Study, each lesson was planned together, and afterwards performed by the teachers (Marton, 2003). By studying the dialogues in the three classrooms, the thesis has discovered some important qualities in the dialogues. This study shows that these qualities can be traced, and if these qualities occur they might lead to better quality of learning according to Alrø and Skovsmose (2006a). The qualities of the dialogues that are traced was compared with statistical findings from the three classes. Unfortunately, there were too few informants to draw any conclusions from the statistics. This thesis is therefore qualitative. The results from the statistics might still give us an indication about the effects of the dialogues that has occurred in the classroom, and whether or not this has had any influence on the results on the tests. The study does not illustrate all the qualities of the dialogue that might occur, but it gives an overview of some of the qualities that has been traced in the three classrooms. Habermas (1999) communicative rationality and Alrø and Skovsmose (2002, 2006a, 2006b) IC-model is used as an analysing tool for identifying qualities in the dialogue in the lessons. From the three classes that have been studied – three superior qualities of the dialogue have been identified: illocutionary success, to challenge the students, and time for in-depth learning. The goal of the thesis is to give insight into the qualities of the dialogue that can be traced in the classroom. This has value for both teachers that wish to improve their own teaching practices, and also for others that wish to get insight into what characterises good dialogue based learning.