«Jeg føler at teksttype kan hoppe mellom sjangerne, kan brukes overalt»: Elevstemmen og lærerytringer knyttet til teksttyper i revidert læreplan (LK13).

Abstract

Teksttyper har kommet inn i skolen for å bli, ifølge uttalelser fra Utdanningsdirektoratet. Det er derfor interessant å få innblikk i hvordan lærere og elever er preget av LK13, og revideringen av norskfaget som trådte i kraft skoleåret 2013-2014. Problemstillingen for studien har vært hvordan oppfattes fokusskiftet fra sjanger til teksttype i den norske skriveopplæringen? Jeg har nærmet meg feltet gjennom tekstinnsamling i en 10. klasse. Elevtekstene er realisert ut fra den kreative, informative, reflekterende og argumenterende teksttypen, basert på et kompetansemål etter 10. årstrinn. Disse elevtekstene har dannet grunnlaget for intervjuene med fire 10. klassinger og to norsklærere. Dette kvalitative prosjektet har en tekstlingvistisk innfallsvinkel, og teksttaksonomiene til Werlich (1976), de Beaugrande og Dressler (1981), Longacre (1983) og Adam (1992) er sett i sammenheng med teksttypene fra kompetansemålet. Elevtekstene i studien viser elevers ferdighetskunnskap i realiseringen av teksttypene. Informantenes påstandskunnskap kommer fram når de omtaler teksttypenes egenskaper. Elevene har til dels vansker med å formulere seg når de skal forklare hva teksttype og sjanger er. Det kan tyde på at begrepene er diffuse. Elevene viser ulike forståelser for teksttypebegrepets innhold, men alle kan relateres til ulike retningers oppfatninger av teksttypebegrepet innenfor skriveforskningen. Elevene har derimot vansker med å trekke klare skiller mellom teksttypene. Når de skal kategorisere elevtekstene nevner informantene flere av de ulike teksttypene. Det kan indikere at de er usikre, at de helgarderer seg, eller at de ser flere av teksttypene igjen i samme tekst. Teksttyper er i utgangspunktet grunntyper som kan skilles fra hverandre, og flere av teksttypene kan dermed oppstå i samme tekst. Den argumenterende elevteksten viste seg å være enklest å kategorisere. I studien kommer det fram at innføringen av teksttypene er mer framtidsrettet enn hva sjangerundervisningen har vært. Begge lærerne er stort sett positive til innføringen av teksttypene i LK13. De syns likevel at sjanger er lettere å forholde seg til. De ser fremdeles verdien av å undervise om sjangere, slik at elevene vet hvilke sjangere som kan realiseres innenfor teksttypene. Det er tydelig at eksamen preger undervisningen, og de påpeker begge fordelen med at et større spekter av norskfaget har blitt dekket i eksamensoppgavene etter revideringen. Lærerne syns revideringen av norskfaget krever modne norskbrukere. De viser også vilje til å endre praksisen sin etter LK13.

The Norwegian Directorate for Education and Training revised the curricula for Norwegian in August 2013 (LK13). One of the changes in the competence aims after year 10 was not mentioning any genres, but instead letting the pupils write creative, informative, reflective and persuasive texts. I am interested in how selected parts of LK13 affect the teachers and pupils. The research question for this study is how the perceived focus shifted from genre to text types in the Norwegian curriculum. I was curious about how teachers had positioned after the change, and how pupils understood the text types. I have approached the field through text collection in the 10th grade and have interviewed four 10th graders, and two teachers. The text types above have formed the basis for the interviews. Since this qualitative project has a text linguistic approach, I have compared the text types from the competence aims with the taxonomy of Werlich (1976), de Beaugrande and Dressler (1981), Longacre (1983) and Adam (1992). The results from this study indicate that the pupils have procedural knowledge connected to the text types. Their declarative knowledge showes that they understand the content of the text types and genres, but sometimes have a hard time expressing themselves. This may indicate that the concept of text types and genre is diffuse. The Pupils understandings of the text types can all relate to different directions in text research. Some pupils show tendencies of not being able to draw clear distinctions between the text types. Since text types are basic types which can be distinguished from each other, different text types can thus occur in the same text. I found that most of the informants categorized the persuasive text correctly. In this study it emerges that the adoption of the text types compared to the genres seem to be more relevant and provident for the pupils. The teachers were mostly positive to the revision and adoption of the text types. However, they found that genres are easier to handle. They still see the value of teaching genres, so that pupils know what genre they may use connected to the text types. The examination affects their teaching, and they point out the advantage of a greater range of the Norwegian subject covered in the examination after the revision. They also show willingness to change their practice according to LK13.