Innestengd eller utestengd? Opplæring innanfor kriminalomsorga.

Abstract

I denne studien undersøkjer eg seks innsette sine opplevingar av fengselsundervisninga. Problemstillinga knytt til oppgåva er: Korleis opplev innsette undervisninga dei vert tilbudd i fengslet? Forskingsspørsmåla som skal kaste lys over dette tek føre seg deira tidlegare skuleerfaringar, korleis undervisninga kan bidra til målsetjinga om god tilbakeføring, samt om fengselsundervisninga fungerer som eit rehabiliterande tiltak. Datamaterialet som vert presentert har eg samla inn ved bruk av kvalitative, semistrukturerte intervju med 6 mannlege innsette i to norske fengsel. Korleis fengsel det er snakk om, kjem av oppgåva ikkje fram med tanke på personvern. Informantane er gjengangarar, det vil seie at dei tidlegare har vore straffedømde og har gjennomført soning i fengsel. Eg har teke utgangspunkt i ei fenomenologisk-hermeneutisk vitskapsteoretisk tilnærming. Funn Analysen viser ulike opplevingar av fengselsundervisninga, der dei viktigaste funna med tanke på problemstilling og forskingsspørsmål er: Tidlegare skuleerfaringar: Fire av seks informantar har negative skuleerfaringar, medan dei to andre har positive opplevingar. Funnet stemmer over eins med tidlegare studie om skulen som beskyttelses- og risikofaktor for utvikling av kriminell åtferd. Ny sjanse: Analysen gir indikasjonar på at dei opplev at fengselsundervisninga gir dei ein sjanse til å begynne på nytt ved at dei får tilført nødvendige ressursar. Det tyder også på at dei opplev tryggleik for framtida, og at det er enklare å leve eit kriminalitetsfritt liv etter deltaking i fengselsundervisninga. Dei trekk også fram endring og mestring av framtida som viktig, og at dei får noko positivt å vise til etter enda straffegjennomføring. Dette kan moglegvis gjere tilbakeføringa til samfunnet enklare. Behov på arbeidsmarknaden: Analyse og drøfting av materialet viser også nokre barrierar i samfunnet. Berre ein av seks informantar har konkrete planar om å nytte seg av utdanning den dagen han slepp ut. Informantane skildrar opplevingar av mangelfull rettleiing i forhold til framtidige moglegheiter. Dette indikerer at tilbodet må bli meir retta mot behova på arbeidsmarknaden, samt at rettleiinga om framtidige moglegheiter og ulike utfall må betrast.

This master’s thesis deals with how inmates experience the education their offered in prison. In addition the research focuses on what significance the education has for their rehabilitation and transition to society. School and education are seen as some of the most important measures for preventing re-incarnation. The material in this study is gathered through six semi structured qualitative interviews with male inmates from two different prisons in Norway. Which prisons the interviews have been conducted in will not be mentioned, due to the privacy of the informers. All the informers have earlier been conducted. I have had a phenomenological-hermeneutical approach. Findings The analysis of the empirical material shows different and interesting findings, where these are the most important; Former school experiences: Four out of six informers have negative former school experiences, whereas the other two has positive experiences. This collaborates with earlier research around the school as a risk or protection for development of criminal behaviour. New chances: The analysis indicates that all the informers experience the education in prison as positive, because they get a chance to start over. They get to start over because they are provided with different necessary resources. It also indicates that they experience safety for their future, and that it is easier to live a life without criminality after participation in the education. In addition they say that they finally get something positive to refer to, and that changes and coping the future is important. Needs and relevance for the labour market: The analysis and discussion of the material also shows some barriers in society. Only one of six informers has plans of using his education the day he is done with the imprisonment. The informers also describe experiences of inadequate counselling in relation to future possibilities. This indicates that the relevance for the labour market should be more explicit, and that the counselling of inmates should be better and more directed to the needs in the labour market.