PISA: Et styringsinstrument for og i skoler i relasjon til matematikkopplæringen?

Abstract

Påvirker PISA-undersøkelser i matematikk ungdomsskoler? Denne masteravhandlingen studerer hvordan teori- og praksisfeltet beskriver PISA-undersøkelser i matematikk, og deres mulige implikasjoner. I teorifeltet studeres det hvordan OECD, styringsmyndighetene og (pedagogiske) styringsdokumenter og teoretikere beskriver mål og formål med PISAundersøkelser. Teorifeltets beskrivelser sees i sammenheng med praksisfeltet, hos fire skoleledere på ungdomsskoler, og hvordan de forstår intensjonen med PISA og mulige implikasjoner på matematikkopplæringen på deres skoler. Det kan derfor sies at studien kjennetegnes av å være en kvalitativ studie i og mellom teori- og praksisfeltet som søker innsikt i dette stilte spørsmålet. Hvorfor? Dette gjøres for å bekrefte eller avkrefte myter knyttet til skolen og PISA-resultater, nyansere PISA-debatten, og vise at læring kan ha vinklet seg mot en ny retning i sammenheng med kulturelle og organisatoriske faktorer. Samtidig oppleves tidligere forskning i feltet å mangle empirisk materiale knyttet til denne innfallsvinkelen. Studiens funn betraktes i lys av faktorer, på makro og mikronivå, som kan forklare PISAundersøkelsene sin etablering og praksiser i skoler. I studien beskriver teorifeltet PISA-undersøkelser som administrativt verktøy for politikere til å ha oversikt over kvaliteten i skolen gjennom læringsresultater, til å kunne implementere reformer og stortingsmeldinger i relasjon til skolers opplæring og mandat. Dette gir fordringer til skoler, da styringsmyndighetene har definisjonsmakt over skoleeier og skoleleder. Det vil si at agenter i skolesystemet forventer læringsresultater som kan måles og reflektere skolers kvalitet, og at de ansvarlige for disse resultatene holdes til ansvar. Praksisfeltet forstår intensjonen med PISA-undersøkelser primært som et (administrativt) styringsinstrument som ikke påvirker dem direkte, men indirekte gjennom skolepolitikk og reformer. Flere skoleledere uttrykker at det vanskelig å benytte PISA-undersøkelser som et pedagogisk verktøy på grunn av undersøkelsenes størrelse og mangel på eierforhold til resultatene. Skolelederne uttrykker at de opplever et press og forventinger om å levere læringsresultater, og at det er et økt fokus på resultater og enkelte fag i skolen. Men i hvor stor grad dette implementeres i skolen, viser seg å kunne ha sammenheng med skolelederes utdanningsbakgrunn og prioriteringer i skolen. Dette gir også implikasjoner for matematikkopplæringen, da skoleledere har definisjonsmakten over skolen og legger strategiene og handlingsrommet for lærerne - som kan gi en smalere og mindre variert, men mer spesifisert undervisning som retter seg mot undersøkelser og prøver. Dette tenkes å gjøres for ivareta agenters interesser og minimere regnskapsplikten ovenfor 4 systemet. Disse styringsstrukturene som fremkommer i begge feltene sees i sammenheng med faktorer i teori som omhandler utdanningssystemets organisatoriske design og kulturelle endringer, hvordan PISA kan anses som evalueringsmodell i praksisfeltet, aktører og deres rolle i nettverket og makt i språk. På bakgrunn av teori- og praksisfeltets beskrivelser, konkluderes det derfor med at PISAundersøkelser i matematikk fungerer som et styringsinstrument for og i skoler i relasjon til matematikkopplæringen.

Does PISA-surveys in mathematics influence secondary schools? This master thesis study how the theoretical and practical field describes the PISA surveys in mathematics, and their possible implications. In the theoretical field descriptions of goals and purposes of the PISA surveys are presented and discussed from OECD, government authorities and (educational) policy documents and theorists. The theory field is compared to the practice field, with four principals in secondary schools, and how they understand the intent of the PISA and possible implications for mathematics education in their schools. This is seen in a comparative perspective between the two fields. The study can therefore be said to be a qualitative study in and between the theoretical and the practical field which seeks insight in this raised question. Why? This is done to confirm or dispel myths related to school and PISA results, nuance PISA debate, and show that learning can be angled toward a new direction in the context of cultural and organizational factors. Simultaneously, previous research in the field is perceived to lack empirical data associated with this approach. The findings are considered in light of factors, at the macro and micro levels, which may explain the PISA surveys and their establishment and influence in schools. In the study the theory field describe PISA surveys as an administrative tool for politicians to keep track of learning results, to implement reforms and White papers in relation to schools' policies and mandate. This controls the schools, as management authorities have the power to determine the school (municipality) owners and school principal. The agents in the school system is expecting learning outcomes that can be measured and signal and reflect the quality of the (Norwegian) schools. This is in line with the accountability management within the organization. On the other side; the practice field understands the intent of the PISA surveys primarily as an administrative policy instrument which does not affect them directly, but does indirectly through education policies and reforms. The principals expresses that it is difficult to use PISA surveys as an educational tool because of its size and specificity of the results (lack of ownership). The school principals expressed pressure and expectations to deliver learning results, and that there is an increased focus on results and individual subjects, but to what extent seems to be associated with school leaders educational background and priorities in school. This has implications for mathematics education as well, since the school principals have the power to direct their school and implement strategies, and thereby can decide the width of leeway for the teachers - which can result in narrowed content and less variated, but more specific lectures which targeting surveys and tests. This is conceivably being done to protect the agents interests and minimize the accounts above the system. These management structures which is described, and contained in both fields, were viewed in conjunction with factors in theory that explained the education system´s organizational design and cultural development, how PISA can be seen as a evaluating modell in schools, participants and their role in the network, and power in language. On the basis of theoretical and practical field descriptions, it is therefore concluded that PISA surveys in mathematics serves as a policy instrument in schools in relation to mathematics education.