Decentering and fiction: on developing intercultural competence using a picturebook in a Norwegian L2 Classroom. A study of how, in light of intercultural theory, the picturebook ”The Soccer Fence” by Phil Bildner can be seen to serve as a teaching tool to develop the ability to decenter.

Abstract

The current master’s thesis deals with trying out a teaching tool for developing decentering, an element within intercultural competence, in a 5th grade class using the picturebook The Soccer Fence (2014) by Phil Bildner. The focus is on how decentering is developed through an intervention process, in light of intercultural and sociocultural theory. Intercultural competence as a topic has received increasing attention within school politics in later years, emphasising the ability to change perspectives (decentering) in an increasingly ethnically diverse society. Previous studies in the field of decentering have requested wider research. Investigation of the topic has generally taken place in clinical settings, within philosophy and social development, whereas decentering in an educational setting has yet to be researched. Thus, the main thesis question is: How can the picturebook The Soccer Fence by Phil Bildner be used as a teaching tool to develop decentering in a Norwegian L2 classroom? To further illustrate the thesis question, two research questions were formulated. The first question is: Is there an increase in decentering scores after the second reading of the book? This is the primary area of interest, and has been given the most attention. The second research question is supplemental, and was included to evaluate how the participants reacted to the topic and method of working: What is the nature of the participants’ responses to this teaching tool? To collect data, a one-group pretest posttest design was chosen. The pretest and posttest were directly succeeded by group interviews to support or challenge the findings, and the answers were compared to check for correspondence. The scores of each participant (N=21) were calculated using a paired samples t-test. In addition, in order to answer the second research question regarding the usefulness of the teaching tool in the classroom, field notes were used to document reactions observed during the intervention process. The main findings of this study show that there was statistic significance in decentering scores from the pretest to the posttest on the < 0.01 level. In addition, the interviews showed full or partial correspondence with over 50% of the answers when compared to the test answers, even indicating that several participants possessed greater decentering skills than the tests showed. Decentering abilities were traceable even before the intervention, and were significantly improved over a three-week period.

Denne masteravhandlingen tar for seg et undervisningsverktøy for uviklingen av desentrering, et element innen interkulturell kompetanse i en 5. klasse gjennom bruken av bildeboken The Soccer Fence (2014) av Phil Bildner. Fokuset er på hvordan desentrering er utviklet gjennom en intervensjonsprosess, i lys av interkulturell og sosiokulturell teori. Interkulturell kompetanse er et tema som har fått økende oppmerksomhet i skolepolitikken de siste årene, med vekt på evnen til å endre perspektiver (desentrering) i et samfunn med økende etnisk mangfold. Tidligere forskning på feltet om desentrering har etterlyst mer omfattende studier. Forskning på temaet har generelt funnet sted i kliniske omgivelser, filosofi og sosial utvikling, mens decentering i et utdanningsfelt har ennå ikke blitt undersøkt. Problemstillingen for avhandlingen er: Hvordan kan bildeboken The Soccer Fence av Phild Bildner brukes som et undervisningsverktøy for å utvikle desentrering i et norskt andrespråksklasserom? Denne problemstillingen blir belyst gjennom to forskningsspørsmål. Det første spørsmålet er: Er det en økning i desentrering skårer etter den andre lesningen av boken? Dette er hovedfokuset i studien og har blitt gitt mest oppmerksomhet. Det andre forskningsspørsmålet er komplementært og er inkludert for å evaluere hvordan deltagerne reagerte på temaet og metoden: Hva er naturen av deltagernes respons på dette undervisningsverktøyet? For å samle inn data ble et enkeltgruppe pretest posttest-design valgt. Pretesten og posttesten ble direkte etterfulgt av gruppeintervjuer for å støtte eller utfordre funnene, og svarene ble sammenlignet for se om de korresponderte. Skårene til hver deltager (N=21) ble kalkulert gjennom en paret t-test. I tillegg, for å besvare det andre forskningsspørsmålet om undervisningsverktøyets brukbarhet i klasserommet ble feltnotater brukt for å dokumentere reaksjonene som ble observert under intervensjonsprosessen. Hovedfunnene i denne studien viser at det var statistisk signifikans i desentrering skårer fra pretesten til pretesten på nivået < 0.01. I tillegg viste intervjuene full eller delvis korrespondanse på over 50% av svarene når de ble sammenlignet med testsvarene, og indikerte til og med at flere deltagere hadde høyere desentreringsferdigheter enn testene viste. Desentreringsferdigheter kunne spores selv før intervensjonen, og ble tydelig utviklet over en tre-ukers periode.