Studieverkstedet som redskap for læring - Et systemisk tiltak for utvikling av læringsmiljøet. En kvalitativ analyse av sammenhengen mellom kontekstuelle faktorer og læringsmiljøet i den videregående skole.

Abstract

Bakgrunn og mål Denne studien tar for seg hvordan kontekstuelle faktorer kan virke inn på skoleutvikling, og vil undersøke et tiltak mot frafall i den videregående skole. Det har i de siste årene vært et økende fokus i media på stort frafall i den videregående skolen, og det viser seg at ca en tredjedel av elevene i videregående utdanning ikke fullfører innen normert tid ( 5 år). Dette gjelder flest gutter og med hovedvekt på yrkesfaglig studieretning (Hernes, 2010, s. 10, 11). Det kan være ulike grunner til at elevene slutter. Noen av årsakene kan være feilvalg, faglige utfordringer og svikt i grunnleggende lese og skrive ferdigheter (Kjærnslie & Olsen, 2013, s. 37). Likevel hevdes det at 42, 2 prosent av elevene slutter på bakgrunn av forhold utenfor skolen (Markussen & Seland, 2012, s. 10). En av fem, forklarer sluttingen med psykisk sykdom eller psykososiale problemer (Holen, Wagene, 2014, s. 20), og mellom 80 og 90 % av alle barn med slike plager kommer fra familier uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn, ifølge Anvik og Eide (2011: I Markussen & Seland, 2012, s. 43). Høyt fravær kan i grunnskolen føre til frafall i videregående utdanning, noe som kan føre til faglige problemer og i neste omgang bidra til en synkende opplevelse av mestring (Markussen, 2006: I Hernes, 2010, s. 12 ). Forebygging av frafall kan ifølge Hernes (2010) begynne i grunnskolen (Hernes, 2010, s. 12). Psykososiale problemer, faglige problemer, trivsel og mestring (Wiborg et al., 2011, s. 141) kan se ut til å henge sammen (Holen, Wagene, 2014, s. 21), og det anbefales ifølge Danielsens (2010) studie, å rette fokuset mot forebyggende arbeid, elevens velbefinnende og livskvalitet (Danielsen, 2010, s. 78). På bakgrunn av dette vil studien rette oppmerksomheten inn mot læringsmiljøet, og undersøke hvordan tilrettelegging av undervisning kan fremme elevens læring gjennom å utvikle et positivt læringsmiljø. Studien vil ta for seg læringsmiljøet i et tiltak kalt studieverkstedet. Undersøkelsen tar sikte på å identifisere hvordan tiltaket fungerer, og hvordan det kan bidra til elevenes opplevelse av mestring og utvikling av læringsmiljøet. Formålet med studien er å undersøke hvordan studieverkstedet virker inn på læringsmiljøet, og identifisere hvordan faktorer i miljøet kan påvirke elevens læring og utvikling i videregående utdanning. Det helsefremmende aspektet er sentralt i denne sammenheng. Variert tilpasset opplæring og tilrettelegging i miljøet kan forebygge at ungdommer i faresonen ikke fullfører utdanningen de har begynt på. Studien vil belyse dette temaet for å kunne bidra til diskusjonen rundt tilpasset opplæring og motivere til videre forskning på området. Teoretisk tilnærming Det er prøvd ut en rekke tiltak mot frafall de siste årene, men man etterlyser at de som fungerer godt kan blir satt i system og spredt til andre. Et eksempel på slike tiltak og statlige satsingsområder er tiltak og prosjekter for læringsmiljøet (2010-2011). Her kan man se ifølge rapporter at implementering, oppfølging fra ledelse, og motstand mot endring i personalet kan by på utfordringer ved skoleutviklingsarbeid (Helgøy & Homme, 2013, s. 6, 7). For at utviklingsarbeid skal foregå, avhenger det av lærerens kunnskap og engasjement, men også samarbeid og oppfølging fra ledelse. Studien har identifisert faktorer i miljøet både på individ nivå, og system nivå, og har tatt utgangspunkt i Green og Kreuters (1999: I Aarø & Klepp, 2009, s. 325, 327) modell for helsefremmende utviklingsarbeid, for å gjenkjenne strukturer som kan støtte læring og undervisning i tiltaket. Videre vektlegger studien Karasek og Theorells modell om krav, kontroll og støtte i miljøet, som kan bidra til å forklare et positivt arbeidsmiljø, noe som er overførbart og som også kan beskrive læringsmiljøet i skolen (Karasek & Theorell, 1990, s. 70). Metode Ved valg av kvalitativ forskningsmetode, vektlegger studien analyse av fenomener i en kontekst, og den mening som konstrueres gjennom deltakernes perspektiv (emic) i samspill med forskerens (etic) (Postholm, 2010, s. 34, 78). Studien er basert på en kvalitativ intervju undersøkelse, og tar utgangspunkt i en videregående skole i utkanten av en bykommune (Kvale, 2009, s. 143). Utvalget består av 12 informanter, noe som innebærer 11 lærere og en assisterende rektor. Dette er lærere som underviser på studieverkstedet og i ordinær undervisning, både på yrkesfaglig -og studiespesialiserende studieretning, for å få med flere perspektiver. Undersøkelsen reflekterer lærernes perspektiv på kvaliteter ved læring og undervisning på et studieverksted i videregående utdanning. Dettte er basert på lærernes erfaring med elevenes opplevelse av faglig og sosial mestring. Funn Funnene antyder at studieverkstedet kan være spesielt gunstig for elever med internaliserte atferdsproblemer, og kan gi dem større grad av positive mestringsopplevelser, på grunn av tettere oppfølging enn i ordinær klasse. Lærerne erfarer at studieverkstedet er serviceinnstilt og viser mye fleksibilitet ovenfor elevene. Lærerne på studieverkstedet ser ut til å være genuint opptatt av elevperspektivet og bidrar på en profesjonell måte, faglig og sosialt til elevenes læring og utvikling. Tiltaket kan se ut til å ha en helsefremmende gevinst for elever som er i risikosonen for å få faglige og psykososiale problemer. På studieverkstedet kan det se ut til å finnes en stor grad av støttende strukturer og tilpasset undervisning, samt tett oppfølging på flere nivå. Studien indikerer at dette kan sikre kvalitet og styrke elevens opplevelse av håndterbarhet, faglig mestring, livsmestring og bidra til elevens psykososiale skolemiljø. Lærerne erfarer at elevene har god progresjon på studieverkstedet, og at elevene oppleves som faglig og sosialt tryggere, ved tilbakeføring til ordinær klasse. Resultatene antyder med dette at elevens progresjon kan ha en positiv konsekvens for læringsmiljøet i ordinær klasse. Lærernes kompetanse, trivsel og tilfredstillende arbeidsmiljø kan også være sentrale faktorer her. Konklusjon Funnene fra denne studien kan belyse hvordan ulike typer skoleutvikling og forebyggende tiltak mot frafall i den videregående skole, kan bidra til økt mestringsforventning, økt faglig og sosial kompetanse hos elevene og hvordan lærere og elever kan bidra til utvikling av et positivt læringsmiljø. Resultatene antyder at ved tett oppfølging, og en støttende læringskultur kan elevene og lærerne på studieverkstedet bidra til å utvikle økt mestringsforventing, økt livsmestring og et godt psykososialt læringsmiljø både i gruppe og ordinær klasse. Implikasjoner Dette forskningsprosjektet kan munne ut i andre nærliggende tema, som med fordel kan forskes videre på. Dette kan for eksempel være elevperspektivet og tiltak mot frafall, hvor man kan identifisere hvordan elevene opplever læring og undervisning. En annen studie kan være å undersøke elevers sosiodemografiske/økonomiske bakgrunn og innvirkning på skoleresultater og frafall i den videregående skole. Et annet aktuelt tema kan være forskning på bruk av IKT og hvordan det påvirker lærerens valg av undervisningsmetoder, tema og elevens læringsutbytte, med bakgrunn i elever som «sporer av» med PC i undervisningsøkten.

Abstract Background and aims This study involves how contextual factors can affect school development and, and will examine a program preventing dropping out of upper secondary school. It has in recent years been an increasing focus in the media on large numbers of pupils droping out in high school, and it turns out that about a third of pupils in upper secondary education does not finish within the prescribed time (5 years). This implies mostly boys and with emphasis on vocational studies (Hernes, 2010, p. 10, 11). There can be various reasons why students drop out. Some of the reasons may be the wrong choice, academic challenges and failures in basic reading and writing skills (Kjærnsli & Olsen, 2013, p. 37). Yet it is claimed that 42, 2 percent of students drop out in the light of circumstances outside school (Markussen & Seland, 2012, p. 10). One out of five, explains droping out based on mental illness or psychosocial problems (Holen, Wagene, 2014, p. 20), and between 80 and 90% of all children with such ailments come from families regardless of socioeconomic background, according to Anvik and Eide (2011, cited in Markussen & Seland, 2012, p. 43). High absenteeism may in foundation school cause dropout in upper secondary education, which can lead to academic problems and in turn contribute to a declining sense of mastery (Markussen, 2006, cited in Hernes, 2010, p. 12). Prevention of apostasy, according Hernes (2010) can begin in foundation school (Hernes, 2010, p. 12). Psychosocial problems, academic problems, wellbeing and coping (Wiborg et al., 2011, p. 141) may seem to be related (Holen, Wagene, 2014, p. 21), and it is recommended according to Danielsen (2010) study, to focus on preventive work, the wellbeing of the pupil and quality of life (Danielsen, 2010, p. 78). On this basis, the study will seek drawing attention towards the learning environment, and examine how facilitation of teaching can promote students' learning through developing a positive learning environment. The study will focus on the learning environment in a school program called study workshop. The survey aims to identify how the project works and how it can contribute to students' sense of mastery and development of the learning environment. The purpose of this study is to examine how study workshop affects the learning environment, and identify how environmental factors can affect students' learning and development in upper secondary education. The health aspect is crucial in this context. Varied customized training and facilitation in the environment can prevent youth at risk not completing the education they have started. The study will explore this topic in order to contribute to the discussion about customized training and encourage further research in this area. Theoretical approach There are a number of school programs tried out in recent years, to prevent droping out of school, but it is much in demand that the programs that work well can be systematized and spread to others. An example of such programs and government priorities, is school programs and projects for the learning environment (2010-2011). Here you can see according to reports that implementation, management who follow up, and resistance to change in staff can present challenges at school development (Helgøy & Homme, 2013, pp. 6, 7). For that development to take place, it depends on the teacher's knowledge and commitment, but also cooperation and follow-up from management. The study has identified factors in the environment both at the individual level, and system level, and has been based in the model of Green and Kreuter (1999, cited in Aarø & Klepp, 2009, p. 325, 327) for development of health promotion, to recognize structures that can support learning and teaching in the program. The study emphasizes the model of Karasek and Theorell (1990), about demand, control and environmental support, which may contribute to explain a positive work environment, which can be transferable and may also describe the learning environment in schools (Karasek & Theorell, 1990, p. 70). Method When choosing the qualitative research method, the study emphasizes analysis of phenomena in a context, and the meaning that is constructed through the participants' perspective (emic) in interaction with the researcher (etic) (Postholm, 2010, pp. 34, 78). The study is based on a qualitative interview survey, and is based on a upper secondary school in the outskirts of a city municipality (Kvale, 2009, s. 143). The data sample consists of 12 informants, which involves 11 teachers and one assistant principal. These are teachers who teach at the study workshop and ordinary classes, both on vocational -and general studies path, to get multiple perspectives. The survey reflects the teachers' perspective on the qualities of learning and teaching in a study workshop in upper secondary education. This is based on teachers 'experience with students' experience of academical and social mastery. Findings The findings suggest that the study workshop can be especially beneficial for students with internalizing behavioral problems and can give them a greater degree of positive coping experiences, due to closer monitoring than in ordinary class. Teachers observed that the study workshop is serviceminded and show much flexibility above students. Teachers at the study workshop seems to be genuinely concerned about student perspective and contribute in a professional manner, academically and socially to student learning and development. The program would appear to have a health benefit for students who are at risk of getting academic and psychosocial problems. In the study workshop may appear to be a large degree of supportive structures and differentiated instruction and close supervision at several levels. The study indicates that this can ensure quality and enhance the learner experience of manageability, academic success, life skills and contribute to the students` psychosocial school environment. The teachers experience that students are progressing at the study workshop, and that students are perceived as academically and socially safer, when reverting to the ordinary class. The results suggest that with this pupil progression can have a positive impact on the learning environment in ordinary class. Teachers' competence, wellbeing and satisfying work environment can also be key factors here. Conclusion The findings from this study may illuminate how different types of school development and preventive programs against dropping out of upper secondary school, can contribute to increased self-efficacy, improved academic and social skills of students, and how teachers and students can help develop a positive learning environment. The results suggest that the close monitoring and a supportive learning culture, pupils and teachers at the study workshop can contribute developing a greater self-efficacy, increased life skills and a good psychosocial learning environment, both in group and ordinary class. Implications In this research it may emerge other nearby themes, which may advantageously encourage to further research. This may for example be a student perspective and programs preventing droping out, where one can identify how students experience learning and teaching. Another study might be to examine students' socio-demographic / economic background and impact on school performance and dropout in upper secondary school. Another relevant issue might be research into the use of ICT and how it affects the teacher's choice of teaching methods, subject and the students` learning outcome, based on the students as derails with PC in the lesson.