| dc.description.abstract | Fagdidaktisk bruk av og med IKT i norskfaget har vært gjenstand for lite forskningsmessig fokus. I denne studien stilte jeg derfor følgende spørsmål i problemstillingen: Hvordan kan IKT brukes fagdidaktisk i norskundervisningen, og på hvilken måte kan denne praksisen være kjennetegn på en norsklærers profesjonsfaglige digitale kompetanse? Tre forskningsspørsmål ble operasjonalisert gjennom en triangulering av metoder; observasjon i to norskklasser i et digitalt læringsmiljø med en egen digital profil, via en digital lærerundersøkelse i Quest Back og gjennom to dybdeintervju med norsklærere som informanter. Studien representerte en helhetlig design, der problemstilling, teorirammeverk og metode sammen dannet elementer som forsterket hverandre i en kasusstudie, der jeg undersøkte «real life» kontekst i et spesielt digitalt miljø over en viss tid, og med en hermeneutisk- fenomenologisk tilnærming.
Grunnleggende didaktisk teori dannet deler av det teoretiske rammeverket. To digitale didaktikkmodeller ble brukt som linser inn mot funnene, for å belyse den fagdidaktiske bruken av IKT i norskundervisningen. Teorier om læreres profesjonsfaglige digitale kompetanse, var også en del av rammeverket, og belyste funn inn mot både praksis og didaktiske refleksjoner. Dette hjalp i å utlede kjennetegn på PfDK, primært i norskundervisningen.
Funnene som konkluderte på problemstillingen var hvordan lærerne praktiserte fagdidaktisk bruk av IKT der OneNote stod fram som et program som medierte en helhetlig undervisningspraksis. IKT med OneNote skapte en struktur og organisering som stimulerte til samarbeid, prosess og transparens, der den enkelte elev kunne bli del av et praksisfellesskap. Observasjonene viste hvordan lærernes planlegging med IKT frigjorde dem til å bli tilgjengelige i klasserommet for elevene. Denne praksisen ble understøttet i lærerundersøkelsen.
Det teoretiske rammeverket belyste hvordan IKT kunne veves inn i de fem didaktiske elementene som Krumsviks digitale didaktikkmodell opererer med, i tillegg til utfordringer som IKT kan representere i digitale læringsmiljø (Krumsvik, 2014). Observasjonene viste lærernes digitale kompetanse som førte til eksempler på undervisningsdesign, og sider ved både handling og holdning kunne knyttes til TPACK-
iii
modellen (Mishra og Koehler, 2009). I tillegg ble det vist hvordan undervisningspraksis med IKT kan holde elevene så tett inn i læringsprosessen, at rituell bruk ikke ble et tema. Det kan virke som OneNote både representerte verktøy og metode som ved riktig bruk tok høyde for at en digitalt kompetent lærer kunne veve IKT inn i alle didaktiske aspekter. I tillegg viste funnene en praksis med fagdidaktisk bruk av IKT som representerte en undervisningspraksis som kan tolkes som kjennetegn på en profesjonsfaglig digitalt kompetent norsklærer, noe som også viste seg å være knyttet til både holdning og et sosiokulturelt læringssyn.
Denne studien satte fokus på det fagdidaktiske perspektivet som en del av lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse, og viste didaktiske praksiser med IKT som fungerte godt. Dette trenger man mer innsikt i, og det ligger et behov i å forske mer på fagdidaktisk bruk av IKT rundt om i norske klasserom. | nb_NO |
