Rektorutdanning for en ny rektorrolle?
Journal article, Peer reviewed
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2449112Utgivelsesdato
2016Metadata
Vis full innførselSamlinger
Originalversjon
Acta Didactica Norge - tidsskrift for fagdidaktisk forsknings- og utviklingsarbeid i Norge. 2016, 10 (4), 82-102.Sammendrag
Artikkelens formål er å skape økt innsikt i hvordan de forandringer vi ser i statlige styringsdokumenter og fagmiljøers emneplaner for den norske Rektorutdanningen, uttrykker endringer i hvilke kunnskapsformer som vektlegges. Ut fra de endringene vi finner, tar vi opp til diskusjon i hvilken grad Rektorutdanningen møter sentrale utfordringer som fremheves i nyere nasjonal og internasjonal debatt om hva som vil være viktige kompetanser for ledere i fremtidens skole. Med utgangspunkt i Aristoteles’ kunnskapsbegreper “episteme”, “tekhne” og “phronesis” analyseres endringer i Utdanningsdirektoratets anbudsdokumenter for perioden 2009–2014 i forhold til perioden 2015–2020. Gjennom dokumentanalyse undersøker vi hvilke former for kunnskap som blir sett på som sentrale i Rektorutdanningen i de to periodene. Vi etterspør også hvordan endringene følges opp i plandokumenter for universitets- og høyskolemiljøer som er gitt i oppdrag å gjennomføre Rektorutdanningen. Funnene diskuteres i forhold til dagsaktuelle nasjonale og internasjonale utdanningspolitiske dokumenter og forskningsarbeider.
I Utdanningsdirektoratets styringsdokumenter for Rektorutdanningen finner vi i noen grad en utvikling fra en instrumentelt orientert rektorrolle basert på resultatstyring, til en mer systemisk orientert rektorrolle der faglig ledelse av kollegabasert profesjonsutvikling vektlegges. Pedagogisk ledelse trer sterkere frem i de nye anbudsdokumentene, og det legges vekt på at skoleledere skal få utvidet forståelse for sitt handlingsrom til å lede utvikling av skolen ut fra sitt eget faglige skjønn. Det er likevel et spørsmål om grunnlagsdokumentene for den nasjonale Rektorutdanningen for perioden 2015–2020 fullt ut møter dagsaktuelle utfordringer for skoleledelse som OECD og NOU 2015:8 “Fremtidens skole” trekker opp. Dette spørsmålet forsterkes når vi ser at plandokumentene for universiteter og høyskoler som tilbyr Rektorutdanningen, i ulik grad vektlegger endringene i Utdanningsdirektoratets styringsdokumenter.