| dc.description.abstract | Formålet med denne studien har vært å studere utviklingen av lærernes digitale kompetanse med utgangspunkt i problemstillingen; Hvordan kan skolen videreutvikle lærernes digitale kompetanse? For å få svar på dette spørsmålet har jeg brukt kvalitativ metode og aksjonsforskning som strategi.
Studien har basert seg på ett fokusgruppeintervju og tre aksjoner sammen med fire lærere på egen videregående skole. Funn har blitt analysert og tolket utfra et sosiokulturelt læringssyn, tidligere forskning og teorier om lærernes sammensatte digitale kompetanse, kollegasamarbeid, skolekultur og modeller for organisasjonsutvikling som femtrinnsmodellen og aksjonsforskningsstrategien.
Masteroppgaven avdekker en rekke interessante funn. Blant annet viser deg seg at lærerne i utgangspunktet er positive til å bruke IKT i undervisningen, og de ønsker også å videreutvikle sin digitale kompetanse gjennom kollegasamarbeid. Det viser seg også at det er en stor fordel for lærerne at de kjenner til både dagens krav og fremtidens krav til digital kompetanse når de skal videreutvikle sin egen IKT-kompetanse. For å oppfylle ønsket om å bli trygge i bruken av digitale verktøy må lærerne gis både mulighet og tid til å utvide sin digitale verktøykasse. Det er også nødvendig å videreutvikle den digitale didaktiske bruken slik at de digitale verktøy ikke bare blir brukt for variasjonens skyld, men at de blir satt inn i en helhet for sikre at elevene bygger kunnskap. Mitt studie viser at det er nødvending med et strukturert system for å lykkes i arbeidet med å styrke og kontinuerlig utvikle lærernes IKT-kompetanse. Det handler om et system som både består av korte fellessamlinger der det i etterkant av samlingene er avsatt tid til både å lære av kollegaer i små faggrupper og tid til å sitte alene. Informantene opplyser blant annet at de lærer best i fellesskap med kollegaer. Samtidig viser studien at det er viktig å etterspørre hva lærerne trenger av kompetanse ved å gjennomføres en form for ståstedsanalyse før man så setter i gang kompetansehevingstiltak.
Mine funn viser at aksjonsforskning vil bidra til at lærerne går fra individuell læring til kollektiv læring. Dette fordi lærerne blir påvirket av hverandre gjennom refleksjonene og erfaringsutvekslingen i løpet av aksjonsmøtene. Utvalget slo fast at aksjonsforskning førte til en bedre substans når de fordypet seg i et bestemt digitalt verktøy utfra eget fag og sin egen elevgruppe og digital kompetanse. Lærerne mener at de «forpliktende avtalene» i aksjonene bidrar til økt læring. Dette viser at aksjonsforskning kan være nyttig med tanke på å drive kompetanseutvikling i skolen. | nb_NO |
