Svartelistede planter i privathager

Abstract

Det stedegne naturmangfoldet i Norge er truet av fremmede arter, som i økende grad får rotfeste i norsk natur. I mange tilfeller utgjør fremmede arter en trussel ved at de fortrenger og utkonkurrerer stedegne arter og kan påvirke økosystemtjenester. I Norge er det nå påvist 2320 fremmede arter hvorav karplanter (deriblant hageplanter) utgjør den største artsgruppen med totalt 1719 fremmede arter, nesten 77% av det totale antallet. Størstedelen av fremmede karplanter er kommet inn ved tilsiktet innførsel i forbindelse med hage- og grøntanlegg. Trolig har over halvparten av de karplantene som regnes som problemarter i norsk natur bakgrunn i innførsel og videre spredning fra prydhager. I og med at de fleste karplanter spres fra hage- og grøntanlegg valgte vi å se nærmere på dette temaet. Vi tok derfor for oss følgende spørsmål: Hvor stor andel svartelistede hageplanter finnes i vanlige, norske privathager og hvilke arter er dette? Er det de samme artene som går igjen eller er det forskjeller mellom hagene? For å svare på disse spørsmålene har vi gjort en kartlegging og analyse av fire privathager henholdsvis i fire kommuner i Sogn & Fjordane, Hordaland og Rogaland. Det er også interessant å se på hvilke tiltak kommunene gjør internt og hvilken informasjon de gir innbyggerne om svartelistede planter. I tillegg undersøkte vi gjennom en spørreundersøkelse hvilken kunnskap folk flest har om temaet. Resultatet vårt viste at det er en forholdsvis stor andel svartelistede arter i de utvalgte hagene. Hagene er tilfeldig valgt, de har ulike eiere og finnes i ulike regioner på Vestlandet. Trolig er sitasjonen slik i mange andre privathager også. Det er stor forskjell i de ulike kommunene hvorvidt de har informasjon tilgjengelig og eventuelle tiltak som gjøres. Omtrent halvparten av folk som vi spurte i spørreundersøkelsen hadde kjennskap til norsk svarteliste og litt under halvparten er bevisst på ikke å plante svartelistede planter inn i hagen. Kommunene er viktige i forbindelse med å videreformidle informasjon som blir vedtatt på statlig nivå videre til befolkningen. Dette kan med enkle grep forbedres ved at kommunene tar større ansvar og gir ut mer informasjon gjennom ulike informasjonskanaler. Etter hvert når den nye forskriften vedrørende fremmede arter trer i kraft vil det medføre endringer hos planteutsalg. De kan også være føre-var ved å ta inn flere norske viltvoksende arter og merke planter som er svartelistede slik at folk kan ta bevisste valg. Spredning av fremmede arter er et omfattende tema som det fremdeles forskes på, men det finnes allerede mye tilgjengelig informasjon som kan benyttes. Vi mener at veien videre bør bli gjennom blant annet kommuner og planteutsalg og at de med enkle grep på sikt kan bidra til å redusere antall svartelistede planter i Norge.