Svartelistede planter i privathager
Bachelor thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2368283Utgivelsesdato
2015Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Det stedegne naturmangfoldet i Norge er truet av fremmede arter, som i økende grad får
rotfeste i norsk natur. I mange tilfeller utgjør fremmede arter en trussel ved at de fortrenger og
utkonkurrerer stedegne arter og kan påvirke økosystemtjenester. I Norge er det nå påvist 2320
fremmede arter hvorav karplanter (deriblant hageplanter) utgjør den største artsgruppen med
totalt 1719 fremmede arter, nesten 77% av det totale antallet. Størstedelen av fremmede
karplanter er kommet inn ved tilsiktet innførsel i forbindelse med hage- og grøntanlegg.
Trolig har over halvparten av de karplantene som regnes som problemarter i norsk natur
bakgrunn i innførsel og videre spredning fra prydhager.
I og med at de fleste karplanter spres fra hage- og grøntanlegg valgte vi å se nærmere på dette
temaet. Vi tok derfor for oss følgende spørsmål: Hvor stor andel svartelistede hageplanter
finnes i vanlige, norske privathager og hvilke arter er dette? Er det de samme artene som går
igjen eller er det forskjeller mellom hagene?
For å svare på disse spørsmålene har vi gjort en kartlegging og analyse av fire privathager
henholdsvis i fire kommuner i Sogn & Fjordane, Hordaland og Rogaland. Det er også
interessant å se på hvilke tiltak kommunene gjør internt og hvilken informasjon de gir
innbyggerne om svartelistede planter. I tillegg undersøkte vi gjennom en spørreundersøkelse
hvilken kunnskap folk flest har om temaet.
Resultatet vårt viste at det er en forholdsvis stor andel svartelistede arter i de utvalgte hagene.
Hagene er tilfeldig valgt, de har ulike eiere og finnes i ulike regioner på Vestlandet. Trolig er
sitasjonen slik i mange andre privathager også. Det er stor forskjell i de ulike kommunene
hvorvidt de har informasjon tilgjengelig og eventuelle tiltak som gjøres. Omtrent halvparten
av folk som vi spurte i spørreundersøkelsen hadde kjennskap til norsk svarteliste og litt under
halvparten er bevisst på ikke å plante svartelistede planter inn i hagen.
Kommunene er viktige i forbindelse med å videreformidle informasjon som blir vedtatt på
statlig nivå videre til befolkningen. Dette kan med enkle grep forbedres ved at kommunene tar
større ansvar og gir ut mer informasjon gjennom ulike informasjonskanaler.
Etter hvert når den nye forskriften vedrørende fremmede arter trer i kraft vil det medføre
endringer hos planteutsalg. De kan også være føre-var ved å ta inn flere norske viltvoksende
arter og merke planter som er svartelistede slik at folk kan ta bevisste valg.
Spredning av fremmede arter er et omfattende tema som det fremdeles forskes på, men det
finnes allerede mye tilgjengelig informasjon som kan benyttes. Vi mener at veien videre bør
bli gjennom blant annet kommuner og planteutsalg og at de med enkle grep på sikt kan bidra
til å redusere antall svartelistede planter i Norge.
Beskrivelse
Landskapsplanlegging med landskapsarkitektur
Mai 2015