| dc.description.abstract | I forskningsarbeidet, var det ønskelig å se på hvordan ekskursjoner i historiefaget kunne påvirke elevenes motivasjon i faget. Videre var det av interesse å finne ut hvordan lærerne arbeidet mot en ekskursjon. Målet med bacheloroppgaven, er å finne ut om motivasjonen til elevene øker dersom de får oppleve historien i virkeligheten, fremfor å kun lese om den i læreboka. Problemstillingen som ligger til grunn for bacheloroppgaven, ble derfor slik: ”Hvordan påvirker ekskursjon elevenes motivasjon i historiefaget?”
For å svare på problemstillingen, ble det tatt i bruk en kvantitativ metode. Det som kjennetegner en kvantitativ metode, er at den befatter tall og det som er målbart (Postholm & Jacobsen, 2011, s. 43). Metoden kommer til uttrykk gjennom spørreskjemaene, som ble gjennomført av lærerne og elevene. I spørreskjemaet, ble det spurt hva elevene mente om ekskursjon som undervisningsmetode i historiefaget, og hva lærerne la vekt på når det gjaldt planlegging og gjennomføring av en ekskursjon. Spørreundersøkelsen ble gjennomført ved to skoler; en i Hordaland og en i Rogaland.
I teorigrunnlaget, har fokuset vært på konstruktivismen og den sosiokulturelle tilnærmingen. Her ble det ekskursjonsbegrepet og motivasjonsbegrepet problematisert, siden de er nøkkelord i oppgaven. For å få inn ulike perspektiver på ekskursjon og motivasjon, ble det naturlig å trekke frem teoretikerne; Dewey, Bruner og Vygotskij.
Gjennom forskningsarbeidet kom det frem at både lærerne og elevene er svært positive til bruken av ekskursjon, som en del av undervisningen i historiefaget. Av 142 elever, var det kun 1,5 % som var negative til bruken av ekskursjon. Det vil videre si at hele 98,5 % av elevene var positive til å bruke ekskursjon som en arbeidsmetode i faget. Det viste seg likevel at selv om de aller fleste var positive til bruken av ekskursjon, ble det sjeldent tatt i bruk som en undervisningsmetode. | nb_NO |
