| dc.description.abstract | Denne bacheloroppgaven er knyttet til pedagogikk og samfunnskunnskap og gir 15 studiepoeng i grunnskolelærerutdanningen. Målet med oppgaven var å få fram lærernes tolkninger av de overordnede målene i Kunnskapsløftet knyttet til skolens danningsmandat, og forske på hvilke utfordringer, tanker og erfaringer lærerne hadde rundt dette i praksis i samfunnsfaget. Problemstillingen til oppgaven er: Hvordan tolker 3 lærere skolens danningsoppdrag og hvilke utfordringer er knyttet til dette danningsoppdraget i skolehverdagen?
I teoridelen presenteres generell teori om skolens overordnede danningsoppdrag, skolen som funksjon og sosialiseringsarena, hvordan lærerne kan påvirke sosialiseringen til elevene, aktuelle begrepsforklaringer for oppgaven og Bronfenbrenners økologiske modell. Hvordan demokratiundervisningen bør foregå presenteres og sammenlignes i lys av 3 pedagogiske teoretikere; John Dewey, Lev Vygotskij og Pierre Bourdieu.
For å finne svar på problemstillingen ble det brukt en kvalitativ forskningsmetode i form av planlagte intervjuer. Informantene var 3 samfunnsfaglærere fra samme ungdomsskole med ulik alder og erfaring. Informantene savnet ikke konkrete retningslinjer i samfunnskunnskap, men vektla ulike momenter som de viktigste å legge vekk på i demokratiundervisninga. Jeg undrer meg om elevene kunne blitt bedre forberedt på samfunnets krav hvis opplæringen la større vekt på lik, målrettet og konkret undervisningspraksis knyttet til tilegnelsen av intellektuell kunnskap.
Informantene presenterte utfordringer knyttet til skolens danningsoppdrag som gikk på tidspress, foreldrenes rolle og deres påvirkning ovenfor elevenes skolearbeid. Det ble lite tid til kreative prosjekter og praktisk elevarbeid i samfunnsfagundervisningen da slikt opplegg krevde mye forberedelse og tok mye tid. Foreldre som ikke klarte å formidle viktigheten av utdanning og forstå deres rolle knyttet til oppdragelse, holdningsformidling og oppfølging av elevene gjorde skolens oppgave krevende. Det kommer tydelig fram at skolen som den største sosialiseringsarenaen og foreldrene med størst påvirkning på elevenes hverdag må være samstemte og målrettede i sitt arbeid, noe teorien også underbygger.
4
Denne forskningsoppgaven gjør det ikke tilstrekkelig å konkludere, men belyser likevel flere utfordringer knyttet til skolens demokratiske samfunnsoppdrag. Jeg stiller meg undrende til hvorfor informantene ikke bruker mer tid på skole-hjem samarbeidet eller motivasjonen til elevene knyttet til skolearbeidet.
Jeg tror flere hadde klart å hevde seg bedre i det sosiale fellesskapet og på jobbmarkedet hvis skolen hadde hatt større fokus på motivasjon, personlig utvikling og sosiale ferdigheter. Skolens demokratiske samfunnsoppdrag som har blitt lagt til samfunnsfaget krever mye av lærerne. Det er mange mål som er forankret i Kunnskapsløftet knyttet til skolens oppdragsmandat, men som i liten grad blir vurdert eller jobbet med konkret. Ut i fra min forskning mener jeg det er viktig å stille spørsmål til hvordan demokratiundervisninga kan bli best mulig slik at hver enkelt elev blir selvstendige samfunnsborgere etter endt skolegang. | nb_NO |
