Personlige læringsnettverk (PLN) og 21st century skills

Abstract

Formålet med denne studien har vært å få kunnskap om hvordan lærere i videregående skole beskriver sin bruk av personlige digitale læringsnettverk (PLN) og web 2.0-verktøy, og om de gjennom sin bruk av PLN tilegner seg 21st century skills. Den overordnede problem-stillingen for studien har vært: Hvilke refleksjoner gjør et utvalg lærere seg rundt personlige læringsnettverk og bruk av sosiale medier som læringsarena for egen uformell kompetanseutvikling? Bakgrunnen for undersøkelsen har blant annet vært Ludvigsen-utvalgets utredning Fremtidens skole (NOU 2015:8). Både Ludvigsen-utvalget og Assessment and Teaching of Twenty-First Century Skills Project (ATC21S) uttrykker at kunnskap om nettverkslæring og livslange læringsstrategier er essensielle kompetanser for å kunne leve og virke i fremtiden (Griffin et al. (2012)). Denne studien har vært planlagt og gjennomført som en deskriptivt kasusstudie utført etter kvalitativ metode. Funnene fra de semistrukturerte intervjuene i studien har blitt tolket og analysert ut fra et sosiokulturelt og konnektivistisk læringssyn, og med utgangspunkt i teorier om fremtidens kompetanse (KSAVE-modellen) og læreres behov for en sammensatt digital kompetanse (TPACK-modellen). Studien har et strategisk tilgjengelighetsutvalg. Funnene i undersøkelsen har vist at lærere i videregående skole kan tilegne seg en sammensatt digital kompetanse og 21st century skills gjennom å benytte nettverkslæring og ulike web 2.0-verktøy. Twitter ble trukket fram som det viktigste verktøyet for å designe og kultivere et PLN. Det finnes lite forskning som tar for seg lærerprofesjonens bruk av PLN. Denne oppgaven kan derfor være et bidrag til forskningsfeltet og føre til at flere lærere tar sjansen på å prøve ut nye og utradisjonelle metoder for egen læring og kompetanseutvikling.