dc.description.abstract | Bakgrunn:
I dag lever over 200
000 med kreft,
en
sykdom som bidrar til mest prematur
dødelighet. Kreftstatistikken viser en økende insidens, samtidig øker også overlevelsesraten i
befolkningen. Denne utviklingen ser ut til å medføre helsemessige utfordringer av
sykdommen i seg selv eller av behandlingen.
Forskning viser at fysisk aktivitet kan virke
beskyttende mot enkelte kreftformer, samtidig som det kan benyttes som et virkemiddel i
kreftomsorgen.
Dette har bidratt til en økende interesse for fysisk aktivitet på alle nivåene av
forebygging, der oppmerk
somheten også rettes mot tiltak som kan bedre de helsemessige
utfordringene for
kreftoverlevere. Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål om tiltakene som
finnes, deriblant kunnskap om det fysiske aktivitetsnivået
/vaner
til personer som har hatt
kurativ kreft og deltatt på et rehabiliteringstilbud.
Hensikt:
Hensikten med studien var å
evaluere
hvordan tidligere brukere av et
rehabiliteringstilbud erfarte og opplevde aktivitetstilbudet d
e deltok i,og kartlegge deres
fysiske aktivitetsnivå/vaner i hverdagen etter endt rehabilitering.
Metode:
Undersøkelsen har en retrospektiv design, med to ulike datainnsamlinger, hvorav to
uavhengige spørreskjemaer (SI og SII) og utvalg. Utvalgene bestod av kvinner og menn som
fikk kura
tiv behandling
og deltok
i rehabilitering
ved Kreftsenter for opplæring
og
rehabilitering (KOR) i 2013.
Totalt responderte 60 av 262 potensiell
e deltakere på SI og 72 av
121
på SII. Spørreskjema
/brukerundersøkelse
(SI)
ble benyttet for å evaluere form og innhold
på tilbudet
i forhold til fysisk aktivitet.
Fysisk aktivitetsnivå og vaner, determinanter samt
konteksten aktiviteten skjer i
ble målt med spørreskjema (SII).
SII ble basert på en større
kartleggingsundersøkelse
og inkluderte I
PAQ
-
kort og Folkehelseinstituttets firedelte
spørsmål.
Resultat:
Funnene i studien viste at mennene og kvinnene erfarte KOR tilsvarende likt
(SI og
SII)
. Flertallet av respondentene
opplevde
at deltakelse ved KOR hadde hjulpet dem både
under
og etter endt deltakelse vedrørende fysisk aktivitet.
Tre av fire deltakere
oppfyller
helsemyndighetenes anbefalinger for fysisk aktivitet
. Det var ingen forskjeller mellom kjønn
for
hvem
som tilfredsstilte helsemyndighetenes anbefaling om fysisk aktivitet
.
Turgåing var
den vanligste fysiske aktiviteten blant respondentene
og hele 90 % rapporterte dette
.
Den mest
rapporterte grunnen for å være i fysisk aktivitet var «for å forebygge helseplager».
Konklusjon:
KOR
vurderes å være et velfungerende tilbud for kurative kreftpasienter. Flere
studier er nødvendig for å anslå effekten av deltakelse på aktivitetsnivå/vaner.
Nøkkelord:
Fysisk aktivitetsnivå/vaner,
determinanter for fysisk aktivitet,
kurative
kreftpasienter, rehabilitering. | nb_NO |