Kreftrehabilitering og fysisk aktivitet i tiden etter diagnose : en evaluering av et rehabiliteringstilbud for kurative kreftpasienter

Abstract

Bakgrunn: I dag lever over 200 000 med kreft, en sykdom som bidrar til mest prematur dødelighet. Kreftstatistikken viser en økende insidens, samtidig øker også overlevelsesraten i befolkningen. Denne utviklingen ser ut til å medføre helsemessige utfordringer av sykdommen i seg selv eller av behandlingen. Forskning viser at fysisk aktivitet kan virke beskyttende mot enkelte kreftformer, samtidig som det kan benyttes som et virkemiddel i kreftomsorgen. Dette har bidratt til en økende interesse for fysisk aktivitet på alle nivåene av forebygging, der oppmerk somheten også rettes mot tiltak som kan bedre de helsemessige utfordringene for kreftoverlevere. Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål om tiltakene som finnes, deriblant kunnskap om det fysiske aktivitetsnivået /vaner til personer som har hatt kurativ kreft og deltatt på et rehabiliteringstilbud. Hensikt: Hensikten med studien var å evaluere hvordan tidligere brukere av et rehabiliteringstilbud erfarte og opplevde aktivitetstilbudet d e deltok i,og kartlegge deres fysiske aktivitetsnivå/vaner i hverdagen etter endt rehabilitering. Metode: Undersøkelsen har en retrospektiv design, med to ulike datainnsamlinger, hvorav to uavhengige spørreskjemaer (SI og SII) og utvalg. Utvalgene bestod av kvinner og menn som fikk kura tiv behandling og deltok i rehabilitering ved Kreftsenter for opplæring og rehabilitering (KOR) i 2013. Totalt responderte 60 av 262 potensiell e deltakere på SI og 72 av 121 på SII. Spørreskjema /brukerundersøkelse (SI) ble benyttet for å evaluere form og innhold på tilbudet i forhold til fysisk aktivitet. Fysisk aktivitetsnivå og vaner, determinanter samt konteksten aktiviteten skjer i ble målt med spørreskjema (SII). SII ble basert på en større kartleggingsundersøkelse og inkluderte I PAQ - kort og Folkehelseinstituttets firedelte spørsmål. Resultat: Funnene i studien viste at mennene og kvinnene erfarte KOR tilsvarende likt (SI og SII) . Flertallet av respondentene opplevde at deltakelse ved KOR hadde hjulpet dem både under og etter endt deltakelse vedrørende fysisk aktivitet. Tre av fire deltakere oppfyller helsemyndighetenes anbefalinger for fysisk aktivitet . Det var ingen forskjeller mellom kjønn for hvem som tilfredsstilte helsemyndighetenes anbefaling om fysisk aktivitet . Turgåing var den vanligste fysiske aktiviteten blant respondentene og hele 90 % rapporterte dette . Den mest rapporterte grunnen for å være i fysisk aktivitet var «for å forebygge helseplager». Konklusjon: KOR vurderes å være et velfungerende tilbud for kurative kreftpasienter. Flere studier er nødvendig for å anslå effekten av deltakelse på aktivitetsnivå/vaner. Nøkkelord: Fysisk aktivitetsnivå/vaner, determinanter for fysisk aktivitet, kurative kreftpasienter, rehabilitering.